Tatzlwurm er innspilt live i ett enkelt opptak, og dokumenterer et sett med ren akustisk improvisasjon, fri for overdubs eller studiomanipulasjoner. Musikken er mer som et kollektivt «symposium» mellom tre italienske musikere, Antonio Bertoni, som former den rytmiske og strukturelle kjernen ved hjelp av cello, perkusjon og de afrikanske strengeinstrumentene guembri og bolon, Massimo De Mattia som trakterer fløyte og altfløyte, og Stefano Leonardi som fungerer som en slags guide, og vever sammen gamle klangfarger og moderne teknikker ved hjelp av fløyte, bass xun, tyrkisk dilli kaval, sulittu, moldavsk 7 hulls kaval og alabast fløyte. Og som man kan lese om prosjektet, så er «Tatzlwurm en sonisk passasje der minne og fantasi møtes – en oppmerksom lytting til det ukjente, der form oppstår fra det som vanligvis fryktes snarere enn mestres».
Vi får ni musikalske «strekk» hvor første bokstav i hver låttittel, til sammen utgjør platetittelen Tatzlwurm, og det hele er innspilt den 28. mai 2025.
De starter med noe som gjerne kunne vært hentet fra Tyrkia eller landene rundt, med fløyter i front i en, nærmest, folkemusikkaktig improvisasjon, som er ytterst fascinerende og annerledes. To fløyter i front og med en av kavalene, eller er det celloen, som et bassaktig, rytmisk bakteppe. Ytterst sjarmerende og spennende, hvor fløytene får en helt ny mening for undertegnede. For sjelden har jeg hørt mer spennende fløytespill.
Og slik fortsetter de – med fløytespill i front, og med et slags folkemusikkaktig grunnelement. I andresporet, «Axis Mundi», tas det hele ned, og vi får en strålende fløytelåt som gjøres nesten eventyrlig, før vi får «Through The Great Subterrean Womb» og de andre, ytterst spennende fløytelåtene.
Dette er improvisert musikk på sitt beste. Og med flere fløyter i fronten over det rytmiske cellospillet, ispedd alle de andre instrumentene, skaper de en musikk som både er original, frittgående og spennende. Det er ingen tvil om at vi her har med tre utmerkede musikere å gjøre. De lager musikk som befinner seg et godt stykke fra det vi er vant til å få fra italienske musikere, og når de avrunder med «Monster’s Lullaby» har vi fått ni utmerkede låter som skiller seg en hel del fra det jeg til daglig underholder mine naboer med.
Spennende, originalt og ytterst kreativt!
Jan Granlie
Antonio Bertoni (cello, percussion, guembri, bolon), Massimo De Mattia (flute, alto flute) fløyte og altfløyte, Stefano Leonardi (flute, bass xun, turkish dilli kaval, sulittu, moldavian 7 holes kaval, alabaster flute)
