Den britiske trompeteren Tom Arthurs fant for noen år siden ut at han skulle flytte til Berlin for å fortsette sitt musikalske virke der – i byen hvor man stort sett må betale for å få spille på klubber. Men Arthurs har blitt i byen, og opp gjennom de senere årene har han gjort flere spennende prosjekter i byen.
Nå har han gått i kompaniskap med Isambard Khroustaliov (Sam Brittons alias) på elektronikk og Julian Sartorius på trommer og perkusjon på platen «Hankerum», hvor vi får fem frittgående «strekk», hvor Tom Arthurs trompet hele veien er det førende element.
I flere år har Arthurs samarbeidet med Sartorius i duoen Vancanson’s Muse, så de vet hele tiden hvor de har hverandre. Hans spill sammenlignes noen ganger med Miles Davis, men jeg er ikke helt enig i den sammenligningen. Arthurs er sin egen herre i det han gjør, og det er nesten like mye Arve Henriksen og andre skandinaviske trompetere i hans liste over inspirasjonskilder, selv om han i andresporet, «Schärme» tenderer til å ligne Miles etter comebacket på 70-tallet. Og sammen med Khroustaliovs hissige elektronikk og Sartorius «tunge» trommer, blir dette en usedvanlig spennende og original trio, som man gjerne kunne tenkt seg å høre live på klubb.
Arthurs spill er også influert av Berlins Echtzeitmusik-scene og komponister som Ligeti, Ferrari og Feldman, og innimellom dukker også inspirasjoner fra David Sylvian opp. Men uansett hvor man forsøker å plassere den gode engelskmannen, så kommer han plutselig opp med noe nytt og uventet og det tryggeste er å plassere han i sin egen bås. Khroustaliov har samarbeidet med Aphex Twin og Matthew Herbert, og han er visstnok inspirert av det forskningsarbeidet som ble gjort ved IRCAM og STEIM, som utforsket elektronikken på sin helt egen måte, og alle disse kan man nesten høre i det heftige elektronikkarbeidet han gjør her. Og Sartorius «lek» med rytmer og rytmiske figurer gjør han til en særegen trommeslager og perkusjonist på Berlin-scenen.
Tom Arthurs, Isambard Khroustaliov og Julian Sartorius har laget en spennende plate i det frittgående landskapet. Og i motsetning til mange av de andre som holder på med slik musikk, er naturen en viktig inspirasjonskilde til musikken. På denne platen føler jeg vi er plassert midt inne i en storby – i rushtrafikken, hvor utålmodige bilister, hissige fotgjengere og syklister som tror de eier byen (i disse miljøtider), dominerer lydbildet. For det er mye hissige sekvenser her, særlig i tredjesporet «Herrgöttli», og av og til kan det være godt også, og få litt fri fra alle de naturelskende trompeterne vi hører til daglig.
Tøfft, kreativt og spennende!
Jan Granlie
Tom Arthurs (tp), Isambard Khroustaliov (elec), Julian Sartorius (dr, perc)
