På skive

ARVE HENRIKSEN

«Composograph»
ARVE MUSIC AM003

Den norske trompeteren Arve Henriksen har bestemt seg for å utgi sin nye plate kun digitalt, noe som fører til at vi i salt-peanuts.eu bryter et viktig prinsipp om at alle de platene vi anmelder skal være mulig å skaffe i en oppegående plateforretning.

Men ungdommen bestemmer, så da er det bare å følge med i utviklingen, selv for oss «gæmlissene» i salt-peanuts.eu.

Innspillingen i Rainbow Studio i Oslo, er et resultat av et samarbeid som gjorde turné i 2012. Musikken de gjorde var en blanding av tradisjonell folkemusikk, jazz og samtidsmusikk. Den første innspillingen med prosjektet var, «The Nature of Connections» på Rune Grammofon, i 2014, og var en ren akustisk plate.

Musikken vi får servert på «Composograph» er, i følge presseskrivet, deler hentet fra den norske folkemusikken, samtidsmusikk, improvisasjon, elektronisk musikk og lyder tatt opp i naturen. Denne gangen har fokus  vært på en kombinasjon av elektroniske lyder og «den akustiske paletten» og hvordan kombinere disse i en unik orkestrering.

Medvirkende musikere er Svante Henryson (c), Audun Kleive (dr), Mats Eilertsen (b), Gjermund Larsen (vio, hardanger vio), Arve Henriksen (tp, s, p, sounds, elec) og Anna Maria Friedman (hardanger vio).

Det starter med den vakre «The plume of ash», som er akkurat så typisk Arve Henriksen som vi hadde ønsket. Hans trompettone er lyrisk over Henrysons cello. Den går over i «Sculpture» med fint bass-spill av Eilertsen i starten, før en svak elektronikk kommer smygende. Vakkert! Henriksens særegne trompet kommer inn. Noen hevder at Henriksens trompet ligner mest på en japansk fløyte, men det synes jeg ikke er tilfelle her. Her er det bare vakkert trompetspill, slik vakkert trompetspill skal være. Og noe i nærheten av både Chet Baker og Palle Mikkelborg, før litt elektronikk kommer inn og gjør fargepaletten komplett.

I «Assemblage» fortsetter samspillet mellom Henriksen og Henryson, og vi beveger oss nærmere samtidsmusikken. Larsen fiolin kommer inn sammen med elektronikk og Kleives helt særegne og distinkte trommespill. Men hele tiden foregår det i en rolig og behagelig atmosfære, og hele stemningen rundt innspillingen i Rainbow Studio oser av velvære.
Det samme kan sier om «The illuminated shadow», hvor Henriksens trompet nesten låter som en velstemt tåkelur, eller en hval som «synger». Vi blir trukket ut i naturen og selv om det i skrivende stund skinner en sol fra blå himmel inn vinduene her på Frederiksberg, så fornemmer vi et tåkelagt skogslandskap, for eksempel på Finnskogen øst i Hedmark i Norge, hvor snøen fremdeles ligger metertykk, mens Henriksen setter soundtracket til det hele. Smukt, som man sier her nede!

Det fortsetter med «Merged Wood», med mer elektronikk, bass, cello og trommer i starten. Litt funky landskap, hvor særlig Eilertsens bass legger en fin føring for Henriksens trompet, i noe som godt kunne vært gjort av Miles Davis i en av hans glansperioder, mens vi i «Winter Scenario» er tilbake der vi er vant til å høre lyrikeren Henriksen, og vi får en litt svevende sak, som passer godt inn i helheten. Denne låta er nesten litt «kirkelig», hvis det er lov å kalle den det.

«Short Stop, Sjåk», høres ut på tittelen som en kaffepause for Henriksen på vei hjem, eller fra hjembygda Stryn på Nord-Vestlandet av Norge. Og låten har mye folkemusikk i seg, men en folkemusikk som på mange måter blir forstyrret av travel biltrafikk på hovedveien. Også en svevende sak med Larsen (?) som hovedinnleder på hardingfele, før Henriksen kommer inn med samme tema som hardingfela har introdusert. Fint!

Og nå er vi skikkelig ute på tur. «Gathering in Vågå» er et nytt stopp på reisen. Her trakterer Henriksen også saksofon innimellom, og jeg får en tanke om Albert Ayler i bakhodet. Hardingfela er på plass, og vi er langt inne i avant garde-musikken kombinert med litt utagerende folkemusikk. Her tror jeg det lokale folkemusikkpolitiet ville ha rykket ut og ryddet lokalet, hadde de visst hva Henriksen og hans venner holdt på med i Rainbow Studio. Men det er «råtøft» og spennende.

Deretter følger «Black Mortar», som åpner med svevende elektronikk under Henriksens fine trompet-sound. Vi er tilbake der vi kjenner Henriksen og hans musikk. Sittende på en stol, bøyd framover med alt annet enn musikken ute av hodet. Bakgrunnen er dyster, men trompeten gir tegn på at noe godt er på vei, før samtidsmusikken igjen «tar grep» i «Rustication».

Så går vi mot slutten av denne spennende seansen. Men før de avslutter får vi «Street Photography», en gate som ikke kan ligge i en storby, men kanskje i Henriksens hjemsted, Stryn, og at det handler om minner fra før han flyttet til Østlandet og deretter til Sverige. Det er sårt og vakkert, både det enkle pianospillet og trompetspillet til Henriksen pluss Anna Maria Friedman som gjest på hardingfele, og den sobre elektronikken i bakgrunnen.

Så runder de av dette strålende «albumet», som det bør bli et folkekrav at skal komme ut på fysisk CD og LP, med «Designer of Dreams», en riktig «smyger» av ei låt, som kommer listende stille på tå mot oss, og som nærmest ber om unnskyldning for at den er der. Trompeten og fiolinen trekker den stille låten framover, og vi blir sittende stille, lenge etter at låten er ferdig.

Arve Henriksen har med «Composograph» laget nok en vanvittig vakker plate, som vi skal koble opp på anlegget på computeren ofte i tiden framover, ettersom våren kommer smygende.

Så har også vi «gæmlissene» lært at det faktisk er mulig å høre på vakker musikk på den moderne måten, men det får meg overhode ikke til å abonnere på Spotify eller andre nedlastingssteder for det. Kom tilbake, Arve! Vi trenger musikken din i fysisk format! Uansett hvor vakkert det er!

Jan Granlie

Svante Henryson (c), Audun Kleive (dr), Mats Eilertsen (b), Gjermund Larsen (vio, hardanger vio), Arve Henriksen (tp, s, p, sounds, elec) og Anna Maria Friedman (hardanger vio).