På skive

ATLE NYMO

«Solo For Trio»
LOSEN RECORDS LOS 226-2

Saksofonisten Atle Nymo, har i mange år vært en av de norske saksofonister man virkelig har lyttet til med glede. Ikke minst i bandet IPA, hvor han spiller energisk senbop med et stjernelag.

Og nå er han ute med sin første soloplate, og på «Solo For Trio» har han fått med bassisten Mats Eilertsen og trommeslageren Michaela Antalová, i ni låter signert kapellmesteren, med unntak av en låt som er skrevet av Antalová og tre som er gjort av de tre i fellesskap.

Det åpner med den nærmest sakrale «Balance», av Nymo. En låt som kunne gått rett inn i et kirkerom, og hvor «samtalen» mellom Nymo og Eilertsen er høytidsstemt og fin.

Andresporet, «Chapter 1» fortsetter egentlig der førstesporet slutter, bortsett fra at Nymo har plukket fram bassklarinetten, et instrument vi hører han spille altfor sjelden. Dette er en låt de har skrevet i fellesskap, i likhet med «Charter 2» og «Chapter 3». Det er bassklarinetten og bassen som er i fokus, mens trommene kun krydrer låten med nennsomt spill.

Det tar seg litt opp i «Round Shape», som Nymo står for. Her beveger de seg nærmere det vi har vært vant til å høre fra IPA, med et litt rastløst saksofonspill over et fint bass-spill og adskillig mer pågående trommer. Og vi kan nesten høre at Nymo virkelig koser seg i denne låta. Deretter følger Antalovás «For Atle And Mats», en ytterst stillferdig sak, som viser at Antalová setter pris på de to medmusikantene, før vi får «Chapter 2», igjen med bassklarinett, og nok en låt som heller mot det friere landskapet.

Så får vi Nymos «Klikk», som følger «Chapter 2» ved å være løs og relativt fritt improvisert. Fint spill fra alle tre, og ytterst spennende tenorsaksofonspill fra Nymo, før vi får tittelsporet «Solo For Trio», som igjen tar oss inn i et slags IPA-landskap. Her legger vi spesielt merke til den gode kommunikasjonen mellom de tre, selv om jeg gjerne hadde godtatt litt mer trøkk i trommespillet.

Deretter kommer «Chapter 3», som etter min mening er platas fineste spor. Her er bassklarinettspillet til Nymo deilig, og kommunikasjonen mellom de tre perfekt. Lekent og fint trommespill og en litt «tung» Eilertsen bak bassen. Dette er platas korteste spor, men nok til å overbevise denne lytteren.

Så runder de av med «Nightwalk», som på mange måter slutter ringen. Denne er også litt sakral, med en nydelig kommunikasjon mellom Nymo og Eilertsen, og med Antalová «lekende» i bakgrunnen.

«Solo For Trio» er blitt en neddempet og deilig plate fra Nymo og hans musikalske venner. Etter hva vi har hørt fra Nymo tidligere, er den musikken vi her får servert, adskillig mer «nedpå». Kanskje har Eilertsen hatt en finger med i spillet i diskusjonen om «stemning». For mye av denne musikken kunne like gjerne ha vært gjort av den gode bassisten. Og det er slett intet dårlig skussmål for en fin og høstlig plate.

Jan Granlie

Atle Nymo (ts, bcl), Mats Eilertsen (b), Michaela Antalová (dr)