Beady Belle, eller Beate Slettevoll Lech, har de senere årene vært en av Norges store vokale eksportartikler innenfor den rytmiske musikken. Hun er datter av den polske jazzfiolinisten Zdzislaw Lech , og vokste opp på Nord-Vestlandet med kort vei til Molde og Moldejazz.
Beady Belle er hennes alter ego, eller like mye navnet på bandet som har vært på veien siden 1999. Opp gjennom årene har de gjort seks plateinnspillinger («Home», 2001, «Cewbeagappic», 2003, «Closer», 2005, «Belvedere», 2008, «At Wedding Bridge», 2010 og «Cricklewood Broadway», 2013), og nå var tydeligvis tiden inne til at det var på plass med et oppsamlingsheat av det de hadde gjort til nå.
Bandets medlemmer har hele tiden vært Beate S. Lech på vokal, Marius Reksjø på bass og programmering og Erik Holm på trommer, men gjennom hele perioden har de invitert med gode venner for å få akkurat det lydbildet de har vært ute etter både på platene og på konsertene.
Tre CDer, hvorav to er hentet fra de tidligere utgivelsene, mens tredjeCDen «A Night At The Theatre» er liveopptak fra Parkteatret i Oslo den 15. august 2013 fra en konsert under Oslo jazzfestival.
Musikken til Beady Belle ligger i den litt lettere delen av jazzen. Noen ganger kaller man det acid jazz, andre ganger electronica, eller rett og slett jazz. Jeg velger å gi musikken betegnelsen popjazz, dvs. sangbar jazz som heller mot popmusikken i uttrykk og tilnærming.
Men ingenting galt med det. Beate S. Lech er en strålende sanger, som hele veien virker veldig tilbakelent og vel tilpass i det hun gjør. Innimellom kan hun minne litt om de siste studioplatene til Joni Mitchell, eller Sade og de mer «voksne» popsangerne.
Det musikalske følget er hele veien funky og hipt, noe bassisten Marius Reksjø må ta mye av æren for. Han og trommeslager Erik Holm følger hverandre som siamesiske tvillinger, og det kan virke som de hele tiden har en klar idé om hvor man vil.
På liveinnspillingen «A Night At The Theatre», synes jeg vi møter en inderligere Beate S. Lech enn på studioinnspillingene. Her får vi nesten alle «hit»-låtene i fine versjoner. Spesielt liker jeg «Skin Deep» og «Come Home», men hele liveinnspillingen forteller om et solid band, som bør passe inn i nesten hvert eneste festivalprogram, det være seg jazz- eller popfestivaler.
«Songs From A Decade – The Best Of Beady Belle» er en solid gjennomgang av et band som har hatt suksess med sin popinfluerte jazz, bade på plate og konsert. Anbefales!
Jan Granlie
Beate S. Lech (v, soundeff, div), Marius Reksjø (b, prog, perc), Erik Holm (dr, perc, prog), Paolo Vinaccia (perc), David Wallumrød (keys, org), Bugge Wesseltoft (p, Fender Rhodes, synth, perc), Jørn Øien (p, Fender Rhodes, barg), Geir Sundstøl (g, dobro, harm), Bjørn Lier (g), Tommy Kristiansen (slideg), Kåre Nymark jr (tp), Lars Horntvedt (bcl, fl), Jørgen Munkeby (ts), Hild Sofie Tafjord (frh), Martin Windstad (dr.prog), Bjørn Charles Dreier (elg), Torun Eriksen (v), Jarle Bernhoft (v), André Orvik (vio), Vegard Johnsen (vio), Øyvind Fossheim (vio), Stig-Ove Ose (br), Hans-Josef Groth (c), Hogne Moe (fl), Rune Arnesen (perc), India Arie (elb, elg)
