På skive

BERGEN BIG BAND & DAG ARNESEN

«Norwegian Song IV»
ODIN RECORDS ODINCD9562

Pianisten Dag Arnesen fra Bergen, har i flere år beveget seg inn i den norske folkesjela og den mer «publikumsvennlige» folkemusikken, med sine «Norwegian Song»-prosjekter. Tidligere gikk det fra trio til kvartett, mens han denne gangen tar skrittet fullt ut, og samarbeider med Bergen Big Band, hvor han selv er en viktig utøver.

«Norwegian Song»-prosjektet startet i 2006, og kom til etter at Arnesen lenge hadde vært opptatt av den amerikanske delen av jazzen, mest med trioer, men han var også en viktig brikke i bandet Ny Bris, som gjorde furore på 70-tallet.

Vi får servert ni låter, hvorav tre er signert Arnesen, mens resten er tatt fra tradisjonell, norsk folkemusikk, eller Edvard Grieg.

Det starter med Griegs «Gangar», som Arnesen har arrangert, nesten til det ugjenkjennelige, og hvor man kun tidvis gjenkjenner det Grieg hadde «stjålet» fra den norske folkemusikken. Arnesen leverer en fin pianosolo, før vi får «Mellom bakkar og berg», som også gjøres på en original og fin måte. Og her beviser Arnesen at han kan lage arrangementer det swinger av. Her får vi også en fin og gjennomtenkt tenorsaksofonsolo av Elisabeth Lid Trøen, som viser at ungdommen virkelig er på vei.

Og slik fortsetter det. Med Edvard Griegs «Våren», Arnesens «Missing You» og «On Granite», Griegs «Arietta», den tradisjonelle «Astrid mi Astrid», Griegs «Ved Rondane» og Arnesens «Reminiscence». Og for en utflytta nordmann, så låter dette gjennomgående veldig norsk, selv om jeg har litt problemer med pianolyden på «Våren», det høres nesten ut som Arnesen spiller el.piano, og «Våren» av Grieg gjør man ikke på el.piano!

Først og fremst er det Arnesens spennende arrangementer som fester seg mest på denne platen. I tillegg spiller Bergen Big Band alltid solid, og de har en del dyktige solister i sine rekker, som slipper til utover på platen. Men jeg synes de tar litt for få sjanser i soliene, noe som gjør at ensemblespillet ofte blir det mest spennende. Men også her får vi noen hederlige unntak, blant annet Lid Trøen på «Mellom bakkar og berg» og «Astrid mi Astrid»,  og, ikke minst Kjetil Møsters fyldige og fine solier på Arnesens «Missing You», hvor han overraskende nok, minner om en kombinasjon av Lester Young og Johnny Hodges, og den røffe og kompliserte «On Granite» hvor han er tilbake der vi kjenner han, og på Griegs «Arietta».

«Norwegian Song IV» er kanskje den endelige platen med Arnesens hyllester til den norske folkemusikken og, spesielt, Edvard Grieg. Men om det er den mest spennende av de fire platene, er jeg ikke sikker på. Men Arnesen skal ha stor anerkjennelse for sine arrangementer, som er spennende, annerledes og imponerende.

Jan Granlie

Dag Arnesen (p), Jan Kåre Hystad (as, ss, fl), Bjørn Streand (as, ss), Kjetil Møster (ts, ss), Ole Jacob Hystad (ts, ss), Elisabeth Lid Trøen (ts, ss, fl), Michael Barnes (bs), Svein Henrik Giske (tp), Are Ovesen (tp), Børge Styve (tp), Tancred Heyerdal Huse (tp), Sindre Dalhaug (tb), Øyvind Hage (tb), Pål Roseth (tb), Kjell Erik Husom (tb), Magne Thormodsæter (b), Frank Jacobsen (dr, perc), Ivar Thormodsæter (perc), Thomas Dahl (g)