Vokalisten Monica Akihary og gitaristen Niels Brouwer har samarbeidet i mange år i duoen Boi Akih. De holder til i Amsterdam, og de fleste av plateinnspillingene deres har vært på duo, men de har også utvidet duoen til litt større sammenhenger, senest på utgivelsen from and to infinity, hvor de hadde utvidet med 35-strengs kora), blokkfløyte og orgel. På Entangled har de utvidet duoen med Frans Fajon, som sammen med duoen trakterer elektroakustiske lyder. Akihary trakterer, ved siden a vd et vokale, basskalimba og komkylie, mens Brouwer tar seg av den analoge synthesizeren ved siden av sin 7-strengs akustiske gitaren.
De sier selv at de musikalsk befinner seg innenfor verdensmusikken, hvor de blander musikalske tradisjoner fra alle verdenshjørner – fra moderne jazz til klassisk indisk musikk og fra melanesisk, afrikansk og europeisk folkemusikk til improvisert musikk. Duoen har holdt det gående siden 1997, og i 2023 mottok Akihary den høythengende Boy Edgarprisen i Nederland.
For objektivitetens skyld så jeg jeg innrømme at jeg kjenner duoen personlig, og har vært å besøkt dem i deres hjem i Amsterdam. Jeg tror jeg har hørt alle platene, hvor derees nyeste er deres tiende, inkludert tre i Akiharys navn.
På platen får vi ni komposisjoner somstarter med noe som kunne vært gjort av en vokal- og gitarduo fra Afrika, for eksempel Madagaskar. Her er det gitaren som legger underlaget for vokalen, sammen med smakfull elektronikk, og låten er av et slikt slag, at jeg bare lengter etter å høre mer. Dette er musikk som får sommeren, som foreløpig har hooldt seg på lang avstand fra oss her oppe på Voss, til å komme krypende inn vinduene, og jeg ser litt lysere på situasjonen.
Duoen jobber tett, ofte med gitar og ordløs vokal, en kombinasjon som fungerer utmerket. Men vi får også en rekke låter med tekstvokal, hvor samspillet mellom de to er tett og fin. Tekstene er, stort sett, skrevet av de to i fellesskap, foruten en som Brouwer har skrevet, og en hvor de har fått selskap av Joost Baars.
Gjennomgående er dette en form for verdensmusikk som tar oss med på en jordomseiling uten at vi er iinnom de store, vestlige landene og tradisjonene, med unntak av at det er en del nyere jazz i samspillet. Mye kan, kanskje, dra oss mot Afrika, men også til Østen, hvor Akihary har sitt opphav.
Av de ti platene de nå har utgitt føler jeg at denne plasserer seg høyt der oppe blant de aller beste. Musikken er lyrisk og vakker, de to i duoen samarbeider på aller beste måte og lager annerledes og ytterst vakker verdensmusikk med vokal og gitar i front.
Jan Granlie
Monica Akihary (voice, bass kalimba, conch electroacoustic sounds), Niels Brouwer (7-string classical guitar, electroacoustic sounds), Frans Wajon (electroacoustic sounds)
