På skive

BORDERLINES TRIO

«Asteroidea»
INTAKT CD 295

Borderlines Trio, er et prosjekt med bassisten Stephan Crump, pianisten Kris Davis og trommeslageren Eric McPherson, en trio som jeg tror debuterer sammen med denne innspillingen, gjort den 18. desember i fjor.
Jeg hadde tenkt å sjekke ut trioen på internettet, men da var det nok godt jeg var våken. For det finnes i alle fall ett annet band i USA som kaller seg Borderline Trio. Riktignok uten s i slutten av førsteordet, men hvor lett er det ikke å gå feil i internett-verdenen?

Tittelen «Asteroidea» er gresk og betyr sjøstjerne, et merkelig dyr som uten problem kan miste en del av seg selv, som etter hvert vil vokse ut igjen. Ideen med dette navnet er, i følge Stephan Crump, at de hele tiden kan utvide og endre bandet etter hva som er rundt dem og hva de føler er den riktige vei å gå for trioen. Det gode med det, er jo at de ikke stagnerer i en form, men er i stand til å hele tiden endre seg etter forholdene og omgivelsene. Og da vil man kanskje tenkt at dette må være det perfekte komp.

Men så enkelt er det ikke. Borderlines Trio er langt fra noe komp! De er et selvstendig band, som står fjellstøtt på sine egne kollektive ideer, hvor de tre prøver seg fram, eksperimenterer og kommer ut «i andre enden» med knallsterk triomusikk, som både er spennende og original.

Pianisten Kris Davis er en av de mest spennende pianistene innenfor jazzen som nå om dagen blir skapt i bydelen Brooklyn i New York. Hennes perkussive spill på denne innspillingen, særlig i førstesporet «Borderlands» er strålende, sammen med McPhersons pågående trommespill og Crumps fine bass-spill. Når hun eksperimenterer inne i flygelet, virker det helt på sin plass, og i de fleste låtene er det Davis som fører «ordet» mest. Hun «leker» seg med ytterst kreativt, distinkt og fint pianospill, som er hennes helt eget.

Stephan Crump er en mer enn solid bassist i denne sammenhengen. Han har en fin lyd i bassen, og hans idérikdom er stor. Og bak det hele ruver McPherson med rytmisk og spennende trommespill. Men det er utvilsomt Davis som er den førende musikeren. Det er hun som setter «standarden» for hver enkelt av de seks «strekkene» vi her får servert på sølvfat.
Platen er blitt en original og spennende innspilling. Lyden er strålende hele veien, takket være lydtekniker David Stoller, og de tre musikerne leverer «varene» på en særdeles interessant måte.

Du skal ikke se bort fra at undertegnede har fått en ny favoritt?

Jan Granlie

Stephan Crump (b), Kris Davis (p), Eric McPherson (dr)