Når man kommer over en plate eller det ramler en ned i postkassen, så mener jeg det er viktig å kunne finne ut noe om de som spiller på platen. La gå at det står navnene og låtene på coveret, men jeg ønsker også litt mer informasjon om hvem det er vi får høre. Og det skal ikke være nødvendig å måtte gå inn på internettet for å finne ut noe om musikerne. Og går man inn og søker på Briotrio, så dukker en kvinnetrio fra Chicago opp. En trio som spiller folk, klassisk pop og tidvis låter fra The Great American Songbook. Og man kan fortelle at «Brio is the perfect choice for entertainment at any event».
Men la nå det være. Etter å ha gått inn på plateselskapets hjemmeside, fant jeg litt opplysninger om platen. Der fikk jeg vite at Briotrio ble startet i Bergen i 2015 av trommeslageren og vokalisten Arne Skorpe Sjøen og pianisten Ingrid Øygard Steinkopf. Så flyttet bassisten Thomas Linde Lossius til byen og bandet ble en trio. De er utdannet i Norge og Sør-Afrika, og spiller en jazz man kjenner godt i Skandinavia. Det vil si at inspirasjonene fra den skandinaviske pianojazzen er adskillig mer fremtredende enn inspirasjonene fra Sør-Afrika.
Derfor faller også platen altfor lett inn i den store mengden av relativt like pianotrioer man finner rundt om, særlig i Norge og Sverige. Musikken er lyrisk og nedpå, og referansene til for eksempel Bill Evans og Tord Gustavsen er relativt store.
Dette gjør Briotrio til en pianotrio som ikke gjør det enkelt for seg selv. Men de skiller seg litt ut, særlig i åpningssporet, «God dag mann! – Økseskaft!», hvor vi får litt bakgrunnsvokal som gjør låten godt, og i tre spor hvor munnspilleren Søndre Ferstad gjester med fint spill som endrer lydbildet litt.
Men stort sett befinner denne dyktige trioen seg i det melankolske, lyriske landskapet vi kjenner fra litt for mange trioer. Jeg synes Steinkopf spiller fint piano. Hun har hele den vestlandske naturen innenfor blusen, og maler ut det vestlandske landskapet med bred pensel. Linde Lossius har en fin tone i bassen og han bidrar hele veien med fint spill, mens Skorpe Sjøen holder kontrollen med lett og fint spill i bakgrunnen. Og hele veien er dette vakkert og fint. Men faren for at man begynner å tenke på andre ting enn musikken er nærliggende, når det ikke er mer variasjon i uttrykket enn i de partiene hvor Ferstads fine munnspill kommer inn.
Men at Steinkopf kan sin Bill Evans er det ikke mye tvil om. Man kan høre det på akkordføringene, temaene og improvisasjonene, at det nok står mange Evans-plater i hyllene hjemme hos den dyktige pianisten (eller inne på hennes spotify-konto).
Briotrio har laget en fin plate, som ikke lager noen som helst revolusjon i jazzen hverken på Vestlandet, i resten av Norge eller resten av Skandinavia. Men at bandet kan få suksess i Mellom-Europa, hvor akkurat denne formen for jazz er veldig «hipt», er jeg ikke i tvil om. For alle tre (fire) musikerne lager fin jazz som man elsker lenger sør i Europa. Og det er garantert mange som liker dette her hjemme også. Så det er bare å følge trioen videre.
Jan Granlie
Ingrid Øygard Steinkopf (p), Thomas Linde Lossius (b), Arne Skorpe Sjøen (dr, v), Sondre Ferstad (harm)
