På skive

BRÖTZMANN / AALTONEN / KOWALD / VESALA

«Hot Lotta»
SVART RECORDS SRE253CD

Våren 1973 inviterte Goethe-instituttet i Helsinki to representanter for den tyske freejazzen til landet. Sammen med de to ledende musikerne innenfor sjangeren i Finland, saksofonisten og fløytisten Juhani Aaltonen og trommeslageren Edward Vesala, skulle de se om de kunne lage spennende musikk sammen, og nå, etter såpass mange år, får vi som ikke var på plass på kvartettens ti dager lange turnè rundt om i Finland, i Finnvox Studios eller i Liisankatu Studios høre om de fire klarte å skape spennende musikk disse dagene. Det vi si, de fire første låtene har vært utgitt på plate tidligere, under tittelen «Hot Lotta» (Spel 306, 1974). Men den platen tror jeg ikke det er så mange av dagens jazzlyttere som har i hyllene, så for de fleste av oss er dette nye bekjentskaper. Jeg vet heller ikke hvor mange finner som fant veien til en av konsertene kvartetten gjorde på sin Finlands-turné i forkant av disse innspillingene, men at de samlet fulle grendehus, tviler jeg litt på. Det var tross alt ikke dansbar, finsk tango disse fire bragte til gårds.

Saksofonisten Peter Brötzmann og bassisten Peter Kowald var allerede kjent for det lille, men svært eksklusive, europeiske freejazz-publikum. Brötzmann, ikke minst på grunn av innspillingen «Machine Gun» (1968), som ble et vendepunkt i den moderne, europeiske jazzen, og Kowald (som også deltok på «Machine Gun»-innspillingen), var kjent for samspill med blant andre pianisten Alexander von Schlippenbach og Globe Unity Orchestra.

Aaltonen og Vesala hadde spilt med Arild Andersen før dette, og var i ferd med å bli viktige musikere innenfor den eksperimentelle, nordiske jazzen.

Og det som slår meg mest ved disse innspillingene, er at de fire må ha vært en god del forut for sin tid, eller at mange av de som spiller denne type musikk i dag, ikke er så nyskapende som man kanskje har trodd. For her er det «fri lue» fra start til mål, selv om de fleste låtene skal være komponert av en av musikerne. Vi får Vesalas «After Pam-Pam», Kowalds «For Deep Deep Finnish Forest Cymbal Governor», Brötzmanns «Kippis», før den kollektive «Hot Lotta» avslutter opptakene fra Finvox Studios. Deretter får vi den kollektive «Josef Nisunen», Aaltonens «Sleep Well», Kowalds «For Deep Deep …» og Vesalas «After Pam-Pam» i litt andre versjoner, før de avslutter med Brötzmanns «That’s The Question».

Bakerst og som en solid «breddeholder» regjerer Vesala som om han aldri skulle gjort noe annet. Med stor oversikt og med de helt rette innspillene akkurat der de skal komme. Og Peter Kowald beviser at han var en foregangsmusiker innenfor freejazzen. Jeg føler han er i nært slektskap med kolleger som William Parker, Barre Phillip og Joëlle Léandre i spillet sitt, og det er meget mulig disse har hatt Kowald som en stor inspirasjonskilde i sine studier av bass-spillet.

Og fremst i lydbildet duellerer Aaltonen og Brötzmann som lekne katter i vennskapelig kamp. Aaltonen er nok den som holder seg mest innenfor «rammene», mens Brötzmann «fyrer løs» som hadde han en «Machine Gun» i hendene. Når Aaltonen finner fram fløyta, tas det hele betraktelig ned, men ikke slik at det ikke er spenning i spillet. Aaltonen er en glimrende fløytist, men Kowald lar han aldri hvile. Kan hende synes han det blir i «snilleste» laget, spesielt i tredjesporet «Kippis», for der hiver han seg over bassbuen og gir ikke Aaltonen fred et sekund. Og da de plutselig er over i «Hot Lotta» freser Brötzmann av gårde som om han virkelig vil hevne seg på Aaltonen. Men Aaltonen svarer og går inn i taklingene som på fotballbanen i beste fall ville medført gult kort.

Og slik fortsetter «galskapen». Både det kollektive og låtene den enkelte står ansvarlig for, er strålende. Det bruser i blodet på alle fire, og når de avslutter med Brötzmanns «That’s The Question», har jeg fått akkurat så store doser freejazz man bør innta på en vanlig hverdag. Musikken er hele veien kreativ, ytterst spennende og de fire musikerne har virkelig funnet hverandre. Og det er liten tvil om at Aaltonen og Vesala har lært mye av å turnere med de to tyskerne.

Et mesterverk!

Jan Granlie

Juhani Aaltonen (ts, piccolo fl, fl), Peter Brötzmann (ts, as), Peter Kowald (b), Edward Vesala (dr, perc, whistle)