Når man sitter med en duoplate med saksofongiganten Peter Brötzmann og gitarlegenden Sonny Sharrock i spilleren, vet man umiddelbart at dette ikke ble innspilt i går, eller forrige uke. Men utfra lydkvalitet og virilitet, så kunne dette faktisk vært helt nytt.
Men sørgelig nok, forlot Sonny Sharrock denne verden den 26. mai 1994, etter å ha markert seg som en av verdens ledende frijazzgitarister helt siden begrepet ble oppfunnet.
Platen er innspilt i Jam/Kulturfabrik i Luxemburg i 1987, men til å være et liveopptak og såpass «gammelt», så låter det fantastisk.
Brötzmann opptrer ikke på langt nær like aggressivt og heftig som vi er vant til å høre han nå om dagen, i alle fall ikke i innledningen. Det virker som om respekten for Sharrock er såpass stor, at han ikke tør å «fleske til» slik vi er vant til fra det holdet. Og skal man dømme etter historien Brötzmann forteller i coverteksten, så kan man kanskje forstå at det er litt respekt ute og går…
11 fritt improviserte strekk, fra drøyt tre minutter til bortimot 10. Ingen med titler eller annet krimskrams. Her er det rett på, uten skylapper eller sikkerhetsnett, og man lar det stå til.
Det er tydelig at disse to mastodontene av noen musikere fant hverandre på denne turneen. De opererer som siamesiske tvillinger gjennom alle de 11 strekkene, og det er bare så vidt de tar seg tid til å trekke pusten.
Sharrock holder seg til den elektriske gitaren, mens Brötzmann varierer fra alt-, tenor- og bass-saksofon pluss tarogato. Og alt fungerer fantastisk bra.
Begge graver dypt i inspirasjonene og energien for å tilfredsstille hverandre på denne innspillingen, og inn i mellom kan det høres ut som begge er i ferd med å ta helt av.
Å lage en hel plate med gitar og saksofoner, som låter så tett og energisk, er ikke annet enn en opplevelse man bare kan drømme om å få være med på. Noen ganger høres det ut som det er to gitarer som tirrer hverandre, andre ganger to saksofoner. Det hele går opp i en egen enhet, og når Sharrocks gitar låter som Jimi Hendrix på sitt beste, så er det ikke annet å gjøre enn å gi seg over. Maken til frijazz skal man lete lenge etter.
Tekst: Jan Granlie
Peter Brötzmann (as, ts, bs, tarogato), Sonny Sharrock (g)
