Den danske bandet Caktus, har lenge vært saksofonisten Maria Dybbroe sitt danske prosjekt, og den tredje plateutgivelsen de er involvert i. Og i dette samarbeidet med norske OJKOS – Orkesteret for jazzkomponister i Oslo – har utvidet hennes lydunivers fra den moderne kammerjazzen, med bandet fra Aarhus, som gjorde noen av mine favorittkonserter i min tid i Danmark. I møtet med OJKOS får musikken nye klangfarger og større dynamikk, noe som gjør Caktus-musikken både velkjent og ny på samme tid.
Og selv om vi ikke får møte hele Caktus-bandet, så er det mer enn nok av musikere med det store OJKOS-ensemblet, så resultatet er både fyldig, spennende og relativt nyskapende. Vi får en drøy time med de relativt unge musikerne, seks komposisjoner av Dybbroe, og det hele er innspilt på Victoria, Nasjonal jazzscenen i Oslo, hvor OJKOS har hatt sitt mer eller mindre faste øvingslokale.
OJKOS er et band som rekrutteres fra det unge og rike musikkmiljøet i Oslo, med en og annen «avhopper» fra jazzutdanningen i Trondheim, og her finner vi noen av de beste og mest spennende enkeltutøverne på den unge, norske jazzscenen. Og sammen med danskene, er dette blitt et ytterst spennende møte.
De åpner med «Stærk strøm», noe den danske komponisten og saksofonisten sannsynligvis har fått sine første møter med i Norge. Og fram til de avslutter med «Det nye år», får vi være med på en deilig reise inn i OJKOS og Caktus-universet, som fungererer overraskende godt sammen. Dybbroe sine komposisjoner er i utgangspunktet skrevet for mindre besetning, men med solide og interessant arrangementer fungerer dette som om det var skrevet for en større besetning.
Om noen går til anskaffelse av denne utgivelsen med en tanke om å få en plate med «god, gammel» storbandmusikk, vil nok få seg en overraskelse med møtet med denne gjengen. For dette er ikke storbandmusikk i tradisjonell forstand. Her gis det god plass til improvisasjon, ikke kun i form av «rene» soloer, men i form av kreative innspill til resten av bandet. Innimellom høres det ut som et mindre ensemble, som «leker seg» med musikalske ideer, slik bare musikere som kjenner hverandre godt kan gjøre. Og i de solosekvensene som dukker opp, får vi utmerkede bidrag fra flere av musikerne, hvor jeg merker meg Dybbroe og trompeteren Lyder Øvreås Røed, som briljerer med solide soloer.
Musikken er kanskje utfordrende for noen, men ikke mer enn at man skal tåle det. Og hør, for eksempel på fjerdesporet «Trollhättan», hvor Philip Glass sine toneganger trer tydelig fram i treblåseravdelingen, under spennende spill fra resten.
OJKOS har med dette, muligens, laget sin mest spennende utgivelse til nå. Og etter å ha hørt Dybbroe sin musikk noen ganger med Caktus, er det ren fryd å høre musikken arrangert og fremført av et stort ensemble. Og både den danske og den norske jazzen kan se lyst på fremtiden med denne gjengen av utmerkede, unge utøvere.
Jan Granlie
Maria Dybbroe (clarinet, alto saxophone), Camilla Hole (soprano saxophone), Sigrid Aftret (tenor saxophone, flute), Tina Lægreid Olsen (clarinets, barytone saxophone), Tancred Heyerdahl Husø (trumpet), Lyder Øvreås Røed (trumpet), Magnus Murphy Joelson (trombone), Johannes Fosse Solvang (trombone), Jørgen Bjelkerud (trombone), Arne Martin Nybo (guitar), Thorbjørn Kaas (cello), Petter Asbjørnsen (double bass), Aleksander Hoholm (double bass), Knut Kvifte Nesheim (drums), Tobias Andreassen (drums)
