I løpet av de senere årene, etter at bankfolket overtok de store amerikanske plateselskapene, fikk man et inntrykk av at det ikke fantes nyskaping tilbake i jazzen. Derfor begynte selskapene å gjenutgi tidligere innspillinger, gjerne med et par bonusspor, og de siste platekjøperne kjøpte. Gjerne plater man hadde slitt ut som Lper, ble innkjøpt på CD, og de store selsdkapene trodde dette skulle redde dem ut av krisa.
Saksofonisten Charles Lloyd er nå en av de få gjenlevende av de «gamle legender». Siden han fremdeles er blant oss, er det ikke hans gamle innspillinger som har blitt gjenutgitt mest. Riktignok går det noen tidligere sjeldenheter på japanske CDer, som «Charles Lloyd in Russia», innspilt på Jazzkaar i Tallinn under Sovjettiden.
Men selskapet Resonance bestemte seg for en ting da de startet opp virksomheten i 2009. Eieren av selskapet hadde sittet på flere taper fra noen fantastiske innspillinger fra 60-tallet som han hadde samlet mens han var student ved Columbia University, og var ansvarlig for jazzprogrammene på stasjonen WKCR-FM. Her hadde han tapet konserter med en rekke artister som Bill Evans, Keith Jarrett, Jimmy Guiffre, Thad Jones/Mel Lewis Orchestra med flere.
Da innehaveren lot Zev Feldman høre gjennom en del av disse tapene, og kom over Charles Lloyds konsert på Charlotte Moorman’s Festival of the Avant Garde i Judson Hall i 1965, var saken klar. Dette måtte ut til folket.
Etter å ha diskutert utgivelsen med Lloyd, og etter at man hadde funnet ut at 43 minutter var litt for lite for en utgivelse, foreslo Lloyd at man skulle legge til opptak fra den legendariske Lower East Side klubben, Slugs’ med samme besetning.
Og her er den! To CDer en med opptak fra Judson Hall, den 3. september 1965 med låtene «Sweet Georgia Bright», «How Can I Tell You» og «Lady Gabor», pluss tre låter fra Slugs’ Saloon, samme år. «Slugs’ Blues», «Lady Gabor» og «Dream Weaver».
I bandet satt Charles Lloyd som spiller tenorsaksofon og fløyte, Gábor Szabó spiller gitar, Ron Carter spiller bass og Pete La Roca Sims trakterer trommene.
For den som er det minste interessert i kreativt og energisk saksofonspill, er det bare å gå til anskaffelse av denne doble CDen. Charles Lloyd er i kjempeform, og spiller like vakkert som han alltid har gjort, med en litt sår undertone som fascinerer. Den relativt ukjente gitaristen Gábor Szabó har en helt egen spillestil som passer perfekt sammen med Lloyds tone, og kompet kunne nesten ikke vært bedre, selv om de innimellom ligger litt langt bak i miksen, men Ron Carters bass-soloer slipper gjennom, bl.a. på andresporet «How Can I Tell You».
«Manhattan Stories» er blitt nok et mesterverk fra Charles Lloyd. Og en stor takk bør rettes til Resonance som omsider fikk utgitt dette på plate.
Jan Granlie
Charles Lloyd (ts, fl), Gábor Szobó (g), Ron Carter (b), Pete La Roca Sims (dr)
