Nye skiver og bøker


flere skiver og bøker...

Våre podkaster


flere podkaster ...

Skiver du bør ha


flere anbefalte skiver...

Våre beste klipp


flere filmer...

Ledere og debattinnlegg


flere debattinnlegg...

På skive

CHRISTIAN HERLUF PEDERSEN TRANSATLANTIC

«Autumn Sketch»
HERLUF HE1401

Jeg blir ofte litt skeptisk når jeg får plater der artisten selv står som utgiver. Grunnen er at jeg uvilkårlig begynner å tenke at årsaken til at ingen plateselskaper har ønsket å gi ut artisten, er at kvaliteten er for dårlig. Sånn var det også da jeg åpnet konvolutten fra redaktør Granlie og fant denne plata.

At ikke navnene sa meg stort, har jeg med skam å melde, gitt opp å ta som et sikkert tegn på dårlig kvalitet. Jeg registrerer jo stadig vekk at hullet i min jazzkunnskap er på størrelse med Marianegropen. Heldigvis er Google min venn, og Christian Herluf Pedersen er en dansk saksofonist som streifet innom Berklee i USA før han satte kursen tilbake til Europa og endte opp i Sverige. Der fortsatte han utdanningen sin på Stockholms kongelige musikk-konservatorium, og ga ut sin debutplate for seks år siden. Utgangspunktet for «Autumn Sketch» var derimot at Herluf Pedersen inviterte pianist Asen Doykin og trommeslager Mathias Künzli til Sverige for å bli med på en turné. Med seg fikk de bassist Pär-Ola Landin, og i februar i fjor pakket de instrumentene og reiste rundt.

Hele turneen ble avsluttet med en intens dag i studio der «Autumn Sketch» ble innspilt. Samtlige spor på plata er fra det første eller andre opptaket, og alt er gjort live i studio. Det merkes, for det er en umiddelbarhet i musikken som bare oppstår når man spiller ting live. Musikken er utpreget melodisk der særlig Doykin og Herluf Pedersen står for solopartiene. Skepsisen min til artistene og plata, forsvant riktignok ikke helt med en gang. Den første låta opplevdes kanskje litt kjedelig, men så tok det seg veldig opp, og Doykins låt «Aqua Queen» har flotte solopartier med både bass og piano, mens Herluf Pedersen får briljere på sin egen «Marigold». Avslutningslåta er kanskje den aller beste der både bassist Landin og trommerlager Künzli slipper skikkelig til. Det trekker definitivt opp at alle låtene er egenkomponerte, og selv om lyden ikke holder audiofil referanseklasse, må jeg nok fint spise i meg skepsisen min. For dette var et veldig hyggelig bekjentskap.

Roy Ervin Solstad

Christian Herluf Pedersen (ts), Asen Doykin (p), Pär-Ola Landin (b), Mathias Künzli (dr)

Skriv et svar