Den amerikanske pianisten Christian Sands, har, nærmest, gjort danske av seg (eller dansker, som de sier der nede). På denne utgivelsen møter vi han sammen med den danske bassisten Thomas Fonnesbæk og den svenske trommeslageren Rasmus Kihlberg, i et herlig samspill over ni komposisjoner.
Albumet er innspilt den 11. og 12. november 2025 i Millfactory Stuido i København, og de serverer både egne komposisjoner, standarder, et par komposisjoner av Bobby Timmons, pluss «Til ungdommen» et dikt av norske Nordahl Grieg med musikk av den danske komponisten Otto Mortensen. Så, som du forstår, så er det en variert blanding av utgangspunkt vi får i løpet av den korte timen denne platen varer.
Christian Sands vokste opp i New Haven, Connecticut, og flyttet senere til den nærliggende byen Orange. Han begynte å spille piano i veldig ung alder og tok pianotimer fra han var fire år gammel. Han sier selv at han vokste opp med musikken og pianoet i hjemmet, i klasserommet og på scenen, så det har alltid vært en stor del av livet hans. Han fikk undervisning og veiledning av pianisten Billy Taylor, som lot tenåringen avslutte et av settene som Taylor spilte på Kennedy Center.
Sands studerte ved Manhattan School of Music. Etter endt utdanning ble han med i Inside Straight, et av bassist Christian McBrides band, som han turnerte med internasjonalt. Og selv har han uttalt at hans inspirasjonskilder, i første rekke, har vært McBride, Wynton Marsalis, Kenny Garrett og Marcus Roberts, fordi «de kommer fra tradisjonen med å bringe folk inn i musikken, men også bevege den fremover i nye retninger».
Hans samarbeid med den danske bassisten Thomas Fonnesbæk har vart noen år, etter at Chrstian Brorson på Jazzhus Montmartre hadde oppdaget han på YouTube, og bestemte seg for at dette var en musiker de trengte i Danmark, for å fortsette tradisjonen etter amerikanske musikere som Ben Webster og Dexter Gordon, som bodde i Danmark i lengre perioder. Og ved å koble han med Danmarks «nye NHØP» fikk man en kobling av to musikere som ville trives godt sammen. Og det er de to som, i første rekke, fører an på denne svingende utgivelsen.
Det er relativt originalt at en amerikaner, en danske og en svenske utgir ei plate hvor de åpner med «Til ungdommen», i solo bass-versjon, særlig fordi man må lese liner notesen for å vite at melodien er skrevet av en danske, mens det i låtoversikten kun er nevnt Grieg, som om man skulle tro at de gjorde en Edvard Griesg-komposisjon. Her viser Fonnesbæk, i løpet av i underkant av tre minutter, både stor takknemlighet og kjærlighet til bass-spillet til Niels-Henning Ørsted Pedersen. For denne versjonen er en stor «hommage» til NHØP, og soloen gjøres på «ekte NHØP-vis».
Andresporet, «Hvor børn stadig leger» er skrevet av Sands, og er en «lett» komposisjon hvor både han og Fonnesbæk får utfolde seg på en fin måte. Også her er bass-soloen til Fonnesbæk utmerket, med fin assistanse fra Sands. Kihlbergs trommespill er strålende og hele låten kunne vært noe som ble fremført på Montmartre i tidligere tider med noen av verdensstjernene som ble kompet av NHØP og, gjerne, trommeslageren Alex Riel.
Så følger Fonnesbæks «Searching in Sahara», hvor han selv «drar det hele i gang» med utmerket bass-spill. Han blir, naturlig nok, sammenlignet med NHØP, på grunn av sitt tekniske spill, men det tror jeg han lever godt med. Og her får vi en fin komposisjon hvor han starter, før Sands kommer «smygende» inn og kommunikasjonen mellom de to er utmerket. Låten er en blanding av typisk, amerikansk pianotriojazz og et snev av dansk folkemusikk (eller det danske lynne), og kunne nesten vært en vokallåt med en av de beste, danske, kvinnelige vokalistene, og med en ytterst svingende pianosolo som høydepunkt.
Så fortsetter de med Luiz Bonfá sin «Manhâ de Carnaval» i en fin versjon og gjort veldig brasiliansk, nok en versjon av «Til ungdommen», her i en fin trioversjon med en utmerket pianointro, før de gjør Bobby Timmons’ fine og litt funky «So Tired». Deretter følger «A Giant Leaves», som er en sammensmelting av «Giant Steps» og «Autumn Leaves», som en hyllest til trommeslageren Alex Riel, som dessverre forlot oss altfor tidlig den 9.juni 2024.
Deretter får vi «Where The Light Settles» av Sands, og hvor han får utfolde seg solo i en fin ballade, hvor jeg mistenker han for å ha latt seg inspirere av det danske landskapet, før de avslutter denne varierte og fine utgivelsen med Bobby Timmons «Cop Out», som er en typisk «sistelåt» på et svingende sett hvor det har «kokt» på Jazzhus Montmartre.
Dette er en utgivelse med streit pianotrio med noen av de beste musikerne og fagfolkene i bransjen. Det er musikk jeg ikke hører på til daglig, men når jeg gjør det, så gjør det godt langt inn i sjela. Og det er tydelig at dette er tre musikere som forstår hverandre og hvilken musikk de foretrekker. Man merker nærheten mellom de tre, og med Sands og Fonnesbæk som de førende solistene, kan man lett merke hvor tett de er på hverandre i spillestil. Og med det drivende trommespillet til Kihlberg, fullendes denne utmerkede utgivelsen. Denne formen for jazz, er det nesten bare danskene som fikser såpass bra i dag her oppe i nord.
Jan Granlie
Christan Sands (piano), Thomas Fonnesbæk (double bass), Rasmus Kihlberg (drums)
