Christine Jensen Jazz Orchestra: For alle som liker melodi- og harmonidrevet storbandmusikk, er Habitat en skikkelig godtepose. Christine Jensen, komponist og saksofonist fra Montreal, har sammen med sitt Jazz Orchestra kommet med sitt andre album med stort ensemble. Det første albumet, Treelines (2010), høstet strålende kritikker og vant flere priser.
Habitat består av 6 spor, som alle er små verk for storband. Jensen har skrevet og arrangert alt. Dette er ei musikalsk reise som er inspirert av Jensens opplevelser fra Canada og andre steder i verden. «Tumbledown», uttrykker de sterke følelsene hun opplevde da jordskjelv ødela hovedstaden Port-au-Prince på Haiti i 2010, en by hun besøkte noen år tidligere. Sporet «Blue Yonder» er en reise i afro-peruviansk musikk, som hun opplevde da hun spilte med sin kvartett i Perus hovedstad Lima.
Jensen har plukket musikere fra øverste hylle i Montreal. Det 19 mann store bandet låter som ei kule både klangmessig og rytmisk. Jensen lar musikerne i bandet virkelig slippe til, over halvparten bidrar med soli. Jeg merket meg spesielt tenorsaksofonisten Chet Doxas meget gode soloprestasjon på sporet «Nishiyuu». Også Ingrid Jensen på trompet, søster til Christine, er med sine soli på tre av sporene med og gjør dette albumet til en særdeles hørverdig opplevelse.
Det er ingen grunn at Habitat ikke skulle høste like mye ære og heder som Christine Jensens første album. Når jeg vrir og vender hodet for å komme på noe negativt, måtte det være at jeg gjerne ville være ennå nærmere på bandet, rent lydmessig. Det er brukt mye klang i produksjonen, som etter min mening skaper en unødvendig høremessig distanse til dette ypperlige storbandet. Ikke bry dere om dette, Habitat bør finnes i hyllene til alle storbandelskere!
Tekst: Bjørn Sandnes
