På skive

CLAUDIO FILIPPINI TRIO

«Breathing in Unison»
CAMJAZZ CAMJ 7874-2, 2014

Dette er den 32-årige italienske pianisten Filippinis andre plate på CamJazz med sin «nordiske» trio. Trioens første plate «Facing North» kom i fjor, og trillet terningkast over hele verden. Sammenligninger med Bill Evans mange trioer og Keith Jarretts «Standards» trio var utallige.

Men slike sammenligninger blir alltid mer misvisende enn rettledende. Det blir som å dra til Oslo for å oppleve Stockholm, när du var dreng! Akkurat som Oslo gjør det, dette er en trio som står godt og trygt på egne hender. Filippini er klassisk utdannet pianist, og vant allerede som tyveåring førsteprisen i den europeiske konkurransen for solo piano til Yamaha Musical Foundation. Men det var altså jazzen som tok ham.

Nå kommer altså oppfølgeren til «Facing North» – «Breathing in Unison». Ikke noe kan være en bedre beskrivelse enn en slik tittel på den intime musikken i en pianotrio, når samspillet virkelig fungerer. Tittelen er hentet fra T.S. Eliots aller siste dikt, «A Dedication to My Wife», en kjærlighetserklæring til hans andre kone. Filippini dediserer da også hans selvskrevne tittelspor til sin livspartner.

Men like mye framstår tittelen her som en programerklæring for Filippinis trio. Med den gamle svenske mester Palle Danielsson på bass, som forøvrig har spilt med både Keith Jarrett og Bill Evans, og det finske perkusjonsfantomet Olavi Louhivuori, som vi blant annet kjenner fra den polske trompeteren Tomasz Stankos nordiske kvintett og samarbeidet med den norske bassisten Mats Eilertsen.

Trioen møttes faktisk første gangen for innspillingen av den forrige plata. Graden av samforståelse har utviklet seg til ren magi på den andre plata. Vi får en vidunderlig versjon av «As Times Goes By», «Secret Love» fra Calamity Jane, før det avsluttes med en langsom og mørk framføring av soul-låta «At the Dark End of the Street» som var sangeren James Carrs store hit i 1967. Som medforfatter av referanseverket «Penguin Guide to Jazz Recordings», Brian Morton, skriver i sin omtale på plata, «dette er musikk som er skapt for å bli nippet til, til å nytes, ikke til å svelges hel».

For den interesserte leser kan jeg anbefale følgende: Nylig publiserte skribenten Robin Arends et intervju med Claudio Filippini i All about Jazz.

Johan Hauknes

Claudio Filippini (p), Palle Danielsson (b), Olavi Louhivuori (dr)