På skive

COLONNA / FERNÁNDEZ / KAUCIC

«Agrakal»
NOT TWO MW972-2

Den italienske saksofonisten og klarinettisten Marco Colonna hørte jeg første gang i 2017 under Novara Jazz Festival i Piemonte i Italia. Der gjorde han blant annet en solokonsert inne i et knøtt lite ølbryggeri, en altfor varm formiddag. Og den opplevelsen sto igjen som en av festivalens høydepunkter.

Han utga sin første plate i 2006, og etter det har det kommet en eller to plater nærmest hvert år fra den relativt frittgående saksofonisten.

På «Agrakal» møter vi han sammen med pianisten Agusti Fernández og trommeslageren og perkusjonisten Zlatko Kaučič i sju «komposisjoner», som jeg formoder er gjort av de tre i fellesskap.

De åpner med «Waves of Perception», og derfra og til de runder av med «Improvised music by the trio», er dette et studium i freejazzens mangfoldige irrganger.

Det hele starter litt prøvende, som det ofte gjør i slike sammenhenger, hvor tre musikere som ikke spiller sammen så ofte treffes, og kun har spilt sammen på lydprøve før konsert. Colonna spiller klarinett, og jeg kan love at det er en lang avstand mellom det han serverer til for eksempel Benny Goodman. Men det er mye tradisjon i det han gjør, og Jimmy Guiffre dukker raskt opp i bakhodet. Kaučič og Fernandez kommer inn, og musikerne samler seg i en helt egen energi, hvor Colonnas kraftfulle klarinettspill, som nesten «sprekker» i toppen, fører an.

Hele innspillingen varierer i intensitet og nerve. Men hele tiden er spenningen nesten til å ta og føle på. Colonna veksler mellom barytonsaksofon og klarinett, og vi fascineres av hans kraftige tone i barytonen. Hør for eksempel på hans spill i tredjesporet «Cellular», mesterlig! Improvisasjonene og kommunikasjonen mellom de tre fremstår nærmest som sømløse, og selv om Colonna fremstår som leder av trioen, er begge medmusikantene med på å gjøre denne «reisen» til en svært fascinerende opplevelse. Fernández med sitt heftige pianospill, som tar arven fra Cecil Taylor et par steg videre, og Kaučič som en kloning av Paul Lovens og Paal Nilssen-Love.

Dette er et album fra en strålende livekonsert, du skal sette deg ned i godstolen og følge fra start til mål, for det meste henger sammen på en utmerket måte. De tre musikerne forsker hele veien på hva de skal finne på, noe som kan gå helt galt, men ikke her.

Jeg synes «Agrakal» er blitt et helstøpt og fint album, som bør lyttes til av alle venner av frittgående jazzmusikk. Og hvorfor ikke få denne trioen på en eller flere jazzfestivaler i Norden?

Jan Granlie

Marco Dolonna (cl, bs), Agusti Fernández (p), Zlatko Kaučič (dr, perc)