På skive

CRAZY MOON

«West Side Story»
CURLING LEGS CLP CD 158

Den norske trompeteren Torgrim Sollid har helt siden tidlig 60-tall vært en viktig person i den norske jazzen. Både som musiker, lærer og inspirator har han vært med på å forme den moderne delen av norsk jazzhistorie, ikke minst gjennom bandet Søyr, som gjorde norsk folkemusikk om til jazz, samarbeid med amerikanske cooljazzmusikere som Warne Marsh, og med en rekke egne prosjekter opp gjennom årene.

Gitaristen Håkon Storm-Mathisen har vært en mangeårig samarbeidspartner med Sollid, mens Sebastian Haugen-Markussen, sannsynligvis har vært en av Sollids elever på Norsk Musikkhøgskole i Oslo. Vokalisten Guro Gravem Johansen, er gift mede Sollid, og var med i gjenforeningen av Søyr for noen år siden, og har lenge vært sangpedagog med virke samme sted som Sollid.

«West Side Story» inneholder kun låter fra Stephen Sondheim og Leonard Bernsteins musikal fra 1957. Her hadde Sondheim skrevet teksten og Bernstein musikken. Den ble berømt for den utstrakte bruken av dans som det fortellende element, og for den tragiske slutten, som skiller den fra de fleste amerikanske skuespill og filmer fra samme tid. Handlingen er en fri tolkning av Shakespeares «Romeo og Julie, plassert i et gjengmiljø i New York, og tittelen henspeiler på Upper West Side på Manhattan.

De versjonene vi får fra kvartetten Crazy Moon, ligger et lite stykke til venstre for originalene. Noen er tilrettelagt av Gravem Johansen, mens «Tonight» er tilrettelagt av Sollid og «Somewhere» er tilpasset kvartetten av Storm-Mathisen.

Vi som har levd en stund, kjenner alle disse låtene ut og inn, noe som gjør det vanskelig for Crazy Moon å overbevise oss. Men jeg synes arrangementene og hvordan de fire angriper låtmaterialet fungerer på deres vis, og blir ingen kopier av originalene. Sollid har fremdeles cooljazzen i hornet, noe han burde dyrke enda mer, Storm Mathisen spiller fint gitar og Haugen-Markussen fungerer perfekt som bassist i sammenhengen. Og på topp finner vi vokalist Gravem Johansen som har en helt annerledes stemme enn det som er vanlig å høre når amerikanske musikaler skal tolkes. Jeg synes kanskje hennes stemme passer bedre inn i stoff som er mer folkemusikkpreget, og det tar en stund før man blir fortrolig med hennes måte å tolke for eksempel «Maria» eller «Somewhere» på. Men hører man platen noen ganger, så venner man seg til det.

Men det er først og fremt Sollids strålende trompetspill som setter standarden på platen. Han har ikke vært den mest aktive trompeteren i den norske jazzen de senere årene, men når han nå endelig er å høre igjen, så fungerer det strålende. Så det er bare å oppfordre han til å komme seg opp av sofaen og ut på klubb igjen. For dette låter flott.

«West Side Story» er blitt en plate det tar litt tid å komme skikkelig inn i, men hør gjerne på den noen ganger, så løsner det, og du får en litt annen opplevelse av Sondheim og Bernsteins musikal.

Jan Granlie

Guro Gravem Johansen (v), Torgrim Sollid (tp), Håkon Storm Mathisen (g), Sebastian Haugen-Magnussen (b)