På skive

DAVE REMPIS / TOMAKA REID / JOSHUA ABRAMS

«Ithra»
AEROPHONIC

Den amerikanske saksofonisten Dave Rempis har, særlig gjennom sitt eget plateselskap, Aerophonic, kommet med flere spennende, og ikke minst varierte innspillinger de senere årene.

De to musikerne han har gått i kompaniskap med på platen «Ithra», skiller seg ut fra de andre jeg har hørt på selskapet, ved at man her serverer en form for moderne, fritt improvisert kammerjazz, fremført av musikere som den senere tiden har markert seg sterkt på den spennende jazzscenen i Chicago.

Vi møter cellisten Tomeka Reid, som det siste året har vært sterkt involvert i 50-årsjubileet til Art Ensemble of Chicago, men som også er å finne på blant annet plater med Relative Pitch, Nicole Mitchell, Makaya McCraven, Mary Halvorson, Taylor Ho Bynum, Roscoe Mitchell Quartet og Mike Reed, mens bassisten Joshua Abrams har sin bakgrunn fra band som The Roots og Tortoise, og i samspill Hamid Drake, Matana Roberts, Mike Reed og Bonnie «Prince» Billy. Han var husbassist på Fred Andersons klubb Velvet Lounge i Chicago, og er en svært ettertraktet bassist innenfor den friere delen av jazzmusikken «over there».

På «Ithra», som for øvrig er Kong Abdulaziz-senteret for verdens kultur i Dhahran i Saudi-Arabia. Stedet er det samme som man første gang fant olje i Saudi-Arabia, får vi åtte fritt improviserte «strekk», hvor vi først og fremst merker oss den gode kommunikasjonen mellom de tre musikerne. Musikken er neddempet og ytterst intens fra start til mål, og Rempis og Reid spiller innimellom nærmest sømløst, mens Abrams legger bassganger som på mange måter fungerer som et grunnlag for de to andres improvisasjoner.

Det er nesten så de åtte sporene kan regnes som en helhet, for her er det en sammenheng mellom improvisasjonene fra start til mål.

Når Rempis spiller altsaksofon minner han ikke så rent lite om Arthur Blythe med den skarpe tonen i instrumentet, mens Reid «leker» seg med celloen, og spiller ofte pizzicato i de sekvensene hvor Abrams siller med bue, og omvendt.

Dette er musikk man skal sette seg ned med, konsentrere seg om det som skjer i musikken, og «gå inn i» de tre sin musikalske verden uten skylapper. Når du har gjort det, vil du oppdage en musikalsk verden som gjør livet litt bedre rundt deg.

Dette er musikk jeg mer enn gjerne ville satt av en kveld for å høre og se live. For det er i livesituasjonen at denne musikken fungerer best. Men har du muligheten til å skru volumet opp, så du får med deg alle detaljene, så fungerer denne «sessionen» mer enn godt nok på plate.

Tre ytterst dyktige musikere som har satt hverandre ett svært vellykket stevne.

Jan Granlie

Dave Rempis (as, ts), Tomeka Reid (c), Joshua Abrams (b)