Nye skiver og bøker


flere skiver og bøker...

Våre podkaster


flere podkaster ...

Skiver du bør ha


flere anbefalte skiver...

Våre beste klipp


flere filmer...

Ledere og debattinnlegg


flere debattinnlegg...

På skive

DAVID TORN / TIM BERNE / CHESS SMITH

«Sun Of Goldfinger»
ECM 2613

Gitaristen David Torn har på mange måter vært en musikernes musiker i mange år. I mange av disse årene har han utgitt sine plater på ECM, og denne gang har han fått med seg to av de mest spennende, amerikanske jazzmusikerne nå om dagen på saksofon, Tim Berne og på trommer, Ches Smith, inn i The Bunker, Brooklun Recordings for å spille inn tre lange stykker. I tillegg samarbeider Torn med pianisten Craig Taborn (elpiano), Schorchio Quartet (Amy Kimball – fiolin, Rachel Golub – fiolin, Martha Mooke – bratsj, Leah Coloff – cello) og gitaristene Mike Bagetta og Ryan Ferreira i andrestykket «Spartan, Before It Hit».

Åpningslåta, «Eye Meddle», varer i nesten 24 minutter, og dessverre synes jeg ikke det skjer altfor mye spennende i løpet av denne tiden. Det blir på mange måter en lydkulisse som mangler både bilder, hode og hale. Men langt der bag i lydbildet kan man oppdage at Tim Berne gjør noen fine sekvenser, men ellers er ikke dette godt nok, spesielt på grunn av at lyden ikke er god nok, noe som er en sjeldenhet når det gjelder innspillinger fra ECM. Musikken blir fjern, og selv om man skrur lyden opp på 11, så hjelper det ikke.

Andresporet, «Spartan, Before It Hit», følger litt i samme spor og får mig egentlig til at tenke på helt andre ting enn den musikken som kommer ut av høytalerne. Og selv om det skjer interessante ting innimellom, blant annet etter ca. fem minutter, hvor strykekvartetten gjør en fin sekvens, blir det hele temmelig kjedelig. Mens sistesporet, «Soften The Blow» med trioen, tar oss med ut på reise inn i regnskogen, med fuglelyder og dronegitar. Og jeg klarer ikke helt å forholde meg til hva de forsøker å formidle.

I coveret er det sitert en anonym poet som sier: Long road wants me to abandon short-sights: / but what kind of place is this, / where I’d once believed we might rest. Og dette sitatet synes jeg sier det som trengs om den musikken vi får fra Torn og hans venner. De tar oss med inn i et ukjent landskap hvor vi ikke føler oss helt trygge. Vi føler oss urolige og usikre, musikken blir for difus, og jeg hadde faktisk forventet mye mer fra disse musikerne.

Jan Granlie

David Torn (g, live-looping, elec), Tim Berne (as), Ches Smith (dr, elec, tanbou), Craig Taborn (elp), Amy Kimball (vio), Rachel Golub (vio), Martha Mooke (viola), Leah Coloff (c), Mike Baggetta (g), Ryan Ferreira (g)

Skriv et svar