Nye skiver og bøker


flere skiver og bøker...

Våre podkaster


flere podkaster ...

Skiver du bør ha


flere anbefalte skiver...

Våre beste klipp


flere filmer...

Ledere og debattinnlegg


flere debattinnlegg...

På skive

DIE ENTÄUSCHUNG

«Lavaman»
INTAKT CD 289

Die Entäuschung (skuffelsen, på norsk), er et tysk band som til daglig befinner seg i det musikalske miljøet rundt Alexander Von Schlippenbach og det friere jazzmiljøet i Berlin. Bandet består av bassklarinettist og klarinettist Rudi Mahall, trompeter Axel Dörner, trombonist Christof Thewes, bassist Jan Roder og trommeslager Michael Griener, og «Lavaman» er deres fjerde utgivelse på selskapet Intakt Records, et av Mellom-Europas mest aktive og spennende plateselskaper om dagen. Bandet har eksistert i mer enn 20 år, men det er ingenting å si på den ungdommelige kreativiteten, selv etter såpass mange år.

Vi får 16 musikalske strekk som i hovedsak er komponert av Mahall, Dörner eller Roder, men også Griener bidrar med en komposisjon, selv om komposisjoner kanskje ikke er den rette betegnelsen på de relativt korte strekkene vi får servert. Den korteste er på 1:48, mens den lengste klokker inn på 6:01, og det er mest i de lengre strekkene at musikken får ro og tid til å «sette seg», som nettopp i tredjesporet «Die Wohlgesonnten» på 6:01. Og her briljerer Mahall på klarinett, vi får en fin trombonesolo av Thewes og Dörner leverer velkjente og kreative løsninger på trompet, mens Roder spiller stødig som en båtmotor på 4/4.

Flere av disse musikerne er faste medlemmer i Alexander Von Schlippenbachs «Monk Casino»-prosjekt, og på mange av sporene på denne innspillingen kan vi høre at det er flere enn pianomester Von Schlippenbach som er inspirert av Thelonious Monks komposisjoner. På samme måte som i «Monk Casino», har på mange måter tatt Monks musikk videre, og man skal ikke se bort fra at det hadde vært denne formen for jazz Monk hadde holdt på med hvis han hadde levd i dag.

Det er blitt en lystig, kreativ og fin plate, hvor særlig de tre blåserne, får vist seg godt fram som tre gnistrende gode instrumentalister.

Jeg har hørt de andre platene med dette ensemblet, men jeg kan ikke huske at de andre har vært like gode som denne. Det virker som bandet med denne fjerde innspillingen virkelig har «satt» seg, og gjennom de 16 strekkene får vi en rekke godbiter.

Å kalle bandet for «skuffelsen» vet jeg ikke hva årsaken er til, men å lytte på «Lavaman» er omtrent så langt fra en skuffelse som det er mulig å komme!

Jan Granlie

Rudi Mahall (cl, bcl), Axel Dörner (tp), Christof Thewes (tb), Jan Roder (b), Michael Griener (dr)

Skriv et svar