På skive

DIVERSE ARTISTER

«Accordion Night»
ACT 9589-2

Et av de mange prosjektene ACT har gjort det siste året, er konsertserien «Jazz at Berlin Philharmonic». Det startet med den finske pianisten Iiro Rantala i møte med den tyske pianisten Michael Wollny og polske Leszek Mozdzer, før de fortatte med del to, med undertittelen «Norwegian Woods» med Solveig Slettahjell, Bugge Wesseltoft, Knut Reiersrud og in the country, før tredjeutgaven, hvor man hadde satt den svenske bassisten Lars Danielsson i selskap med pianisten Leszek Mozdzer, perkusjonisten Zohar Fresco og polske Atom String Quartet.

Nå er fjerdeutgaven her, «Acordion Night», tatt opp live i Berlin Philharmonie den 13. februar i fjor, med tre forskjellige duoer, en solo og til slutt, et fellesnummer.

Det åpner med trekkspilleren Klaus Paier i møte med cellisten Asja Valcic og Paiers dramatiske og heftige «Tango Loco», hvor standarden settes svært høyt. Paier er en glitrende god trekkspiller, som kan mer enn «Drømmen om Elin» på «flenga», og som gjør dette til stor kunst sammen med en utproeget dramatisk cellist.

Derfra går man over til et møte mellom trekkspilleren Régis Gizavo og gitaristen Nguyén Lê, i to komposisjoner av Gizavo, «South Africa» og «Love». Her opererer også Gizavo som vokalist, og spesielt i «South Africa» låter dette fremragende. Lê legger seg i bakgrunnen og han lar trekkspillet og vokalen få spille hovedrollen. Gizavo kommer opprinnelig fra Madagascar, og lærte trekkspillet å kjenne på gatene i hjembyen. Og sammen med den vietnamesiske gitaristen Lê, fungerer dette overraskende flott.

Deretter får vi den norske trekkspilleren, gitaristen og fløytisten Stian Carstensen (Farmers Market) i solonummeret «Horgalåten», en tradisjonell norsk folkemelodi, som han behersker bedre enn de fleste, før vi får han i møte med den polske fiolinisten Adam Baldych (som har gjort plate med in the country tidligere på ACT) i den norske fiolinisten Ola Kvernbergs komposisjon «Oriental Hoedown». Å ha med Carstensen i dette selskapet er en innertier. Hva han gjør med «flenga» er det ingen andre i verden som gjør ham etter, og samspillet med Baldych fungerer fortreffelig. Denne låta er innom de fleste steder i Europa, bl.a. Irland og Scottland.

Deretter får vi tre låter med trekkspilleren Vincent Peirani og saksofonisten Emile Parisien, to franske musikere som kjenner hverandres kultur ut og inn, og gjør to låter av Sidney Bechet («Egyptian Fantasy» og «Song Of Medina – Casbah»), før de runder av med Peiranis «3 Temps pour Michel’P». Parisiens sopransaksofonspill ligger tett opp til originalen, og det er overraskende hvor fint trekkspill og sopransaksofon høres ut sammen.

Så avsluttes konserten med Astor Piazzollas «Libertango». Her får alle boltre seg som de vil, og som i alle slike fellesnummer, blir dette en ren fest, uten at det finslepne musikalske blir stående i høysetet.

Men ACT har gjort en fin presentasjon av noen av sine musikere med denne platen (og serien). Så da er det vel bare å vente på at de to konstellasjonene som var nye her, Gizavo/Lè og Carsensen/Baldych, snart dukker opp som egne prosjekter på plate på ACT.

Jan Granlie

Klaus Paier (acc), Régis Gizavo (acc, v), Stian Carstensen (acc), Vincent Peirani (acc), Asja Valcic (c), Nguyen Lê (g), Adam Baldych (vio), Emile Parisien (ss)