På skive

DON ELLIS

«Six Classic Albums»
REAL GONE JAZZ
[GJENUTGIVELSE]

Trompeteren, trommeslageren, komponisten og storbandlederen Donald Johnson, eller Don Ellis som han selv kalte seg, ble født den 25. juli 1934 og døde den 17. desember 1978. Han ble mest kjent for sine storbandarrangementer, men han skrev og spilte også i mindre sammenhenger, som de forskjellige opptakene vi får høre her. Han skrev ofte musikk som hadde taktskifter og uvanlige rytmeskifter, særlig i hans tidligere perioder, siden han mot slutten av livet var mye opptatt av å skrive filmmusikk, noe som stilte litt andre krav til komponeringen, enn der hvor han styrte «butikken» selv.

Men han gikk ikke av veien for å samarbeide med andre, uten å få sitt eget navn øverst på plakaten. Han deltok på tre plater med Maynard Ferguson i sammen periode som de platene som er med i denne samlingen ble innspilt, Han var med på Charles Mingus’ plate «Mingus Dynasty» fra 1959, tre plater med George Russell, hvorav to er med i denne samlingen, og han spilte sågar med Frank Zappa på hans innspilling «Absolutely Free» fra 1967 (trompet på «Brown Shoes Don’t Make It»).

Denne samlingen er satt sammen av seks av hans plater fra begynnelsen av 60-tallet (det er gjerne musikken fra den perioden som nå blir gjenutgitt av «pirat»-aktige selskaper, siden mesteparten av musikken som er mer enn 50 år gammel er fritt tilgjengelig). Og hvis man ikke regner med hans debut, «New Sounds for the 60’s», som kun kom ut i noen få eksemplarer i 1960, så er dette noe av det første han gjorde i eget navn på plate.

Platene som er samlet på disse fire CDene er, «How Time Passes» fra 1960, hvor vi hører han i en kvartettsetting med pianisten (og altsaksofonisten!) Jaki Byard, bassisten Ron Carter og trommeslageren Charlie Persip. Vi får fem komposisjoner, hvor den lange «Improvisional Suite #1» tar mesteparten av plassen.

Deretter følger platen «New Ideas» fra 1961, hvor han spiller trompet og piano, sammen med vibrafonisten Al Francis, pluss det samme kompet som på førsteplaten (Byard, Carter, Persip). Her føler jeg at Ellis er på vei litt vekk fra den mer tradisjonelle bebopen som «alle» spilte på den tiden. Her er han på vei over i sin egen «gate», med mer moderne og overraskende vendinger. Og med de musikerne han har med seg, kan han jo nesten gjøre hva han vil, og musikerne vil følge etter på en strålende måte. Selvsagt får vi noen flotte solier fra kapellmesteren selv, pluss Jaki Byard, som det er morsomt å høre kan spille såpass moderne piano som han tidvis gjør her. Men det mest overraskende er nok de fine vibrafonsoliene til Al Francis, en musiker vi ikke kjenner særlig til fra før.

Musikken her var nok sikkert erkemoderne i 1961, og det kan kanskje også være en årsak til at Ells ikke helt ble tatt inn i det gode selskap, og ble en stor stjerne. Men musikken er fin og, i følge de som skal ha greie på den slags historiske ting, noe av det beste som forefinnes med Ellis.

Deretter befinner Ellis seg i sekstetten til George Russell på platen «George Russell Sextet in K.C», fra 1961, hvor han er i selskap med Russell på piano, David Baker på trombone, Dave Young på tenorsaksofon, bassisten Chuck Israel og trommeslageren Joe Hurt.

Jeg har en følelse av at Ellis og George Russell var opptatt av mange av de samme ideene når det gjaldt jazzmusikk. For Russell var, i likhet med Ellis, en foregangsmann for å gjøre musikken «løsere» rytmisk, og gi en stor grad av frihet til musikerne, noe jeg synes vi får gode eksempler på her. Men samtidig er musikken svært komponert og strukturert, noe man blant annet hører i «War Gewessen».

Deretter er vi over på «Essence», som første gang kom ut på Pacific Jazz, (1962). Her er han tilbake i kvartettformatet, uten at det blir mindre energisk og intenst. Og med medmusikerne Paul Bley (piano), Gary Peacock (bass) og Nick Martinis og Gene Stone på trommer, blir dette åtte intense låter med et ytterst opplagt band. Paul Bley er i storform, og sammen med Peacock leverer han noen strålende solier som gjør disse låtene til store opplevelser.

Så er vi igjen tilbake hos George Russell og hans plate «The Stratus Seekers» (Riverside) fra 1962. Her er de tilbake i Russell-landskapet, med Russel på piano, Baker igjen på trombone, Paul Plummer (tenorsaksofon), John Pierce (altsaksofon), Steve Swallow (bass) og Joe Hunt igjen på trommer. Vi kan høre at Russell er på leting etter sin plass i det moderne jazzlandskapet, og allerede siden «In K.C.»-platen fra året før, har det skjedd en stor utvikling i måten hans å skrive og arrangere musikk på. Og i noen av sporene, er de langt inne i bluesen, som på den fine «Blues In Orbit».

Så avsluttes det hele med mer Russell, og platen «The Other View» (Riverside, 1962), med Russell på piano, Ellis på trompet, Garnett Brown på trombone, Paul Plummer (tenorsaksofon), Steve Swallow (bass) og Pete La Roca (trommer), og i «standarden» «You Are My Sunshine», hører vi også Sheila Jordan som vokalist.

Her får vi mer standarisert stoff, som «Au Private», «Zig-Zag» «The Other View» og «D.C. Divertimento» i tillegg til «You Are My Sunshine», og jeg synes det er spennende å høre, for eksempel Parkers «Au Private» med disse musikerne, som tolker låta temmelig annerledes enn, i alle fall jeg, har hørt den før.

Denne samlingen med Don Ellis gir et godt bilde av hans tidlige karriere, så er det bare å vente på at platen med hans storband og vokalisten Karin Krog igjen blir tilgjengelig. Absolutt en samling jeg anbefaler til lyttere som er opptatt av hva som ble skapt på tidlig 60-tall, med mye energisk og spennende musikk.

Jan Granlie

Don Ellis (tp), Jaki Byard (p, as), Paul Plummer (ts), John Pierce (as), Dave Young (ts), David Baker (tb), Garrett Brown (tb), George Russell (p, arr, cond), Paul Bley (p), Al Francis (vib), Ron Carter (b), Chuck Israels (b), Gary Peacock (b), Steve Swallow (b), Charlie Persip (dr), Joe Hunt (dr), Nick Martinis (dr), Gene Stone (dr), Pete La Roca (dr), Sheila Jordan (v)