På skive

EDWARD VESALA TRIO

«Nana»
SVART JAZZ SVR421
[GJENUTGIVELSE]

Det finske selskapet Svart Records, har spesialisert seg på å gjenutgi LPer fra gamle perler i den finske jazzhistøorien. Og med «Nana» får vi virkelig en perle av en plate!

Trommeslageren Edward Vesala (1945-1999) var den mest kjente jazzmusikeren i Finland på 70-, 80- og 90-tallet, blant annet i samspill med den polske trompeteren Tomasz Stanko, den norske saksofonisten Jan Garbarek («Triptykon», ECM, 1973) og Kenny Wheeler («Around 6», ECM, 1979).

I 1970 gikk han i studio sammen med den norske bassisten Arild Andersen og den finske saksofonisten Juhani Aaltonen, egentlig for å spille inn en kvartettplate, men trompeteren Mike Koskinen ble syk og måtte kansellere. Men det spilte ikke så stor rolle, for de tre gjenværende musikerne klarte seg mer enn godt nok på egen hånd.

Platen er innspilt i august 1970, og var den første hele LPen med Edward Vesala, og også for saksofonisten Juhani Aaltonen. I tillegg var dette den første LPen som kom ut i Finland, med hva man kunne kalle ny europeisk eller nyere skandinavisk jazz. Og ved å samarbeide med Arild Andersen, som allerede hadde etablert seg i Europa sammen med Jan Garbarek, Terje Rypdal og Jon Christensen, fikk de også hjelp til å komme seg ut i Europa og verden med sin frittgående musikk.

Vesala og Aaltonen hadde spilt sammen i flere sammenhenger før denne innspillingen, men hvorfor de tilkalte Andersen for denne innspillingen er litt uklart. Aaltonen har fortalt at han kan huske at de møttes på en jam session på Vanha’s Cellar i Helsinki i mai dette året, mens Andersen var i byen med Karin Krog. Men før det hadde han ikke hørt om den norske bassisten. Likeledes var Aaltonen og Vesala totalt ukjente for Andersen.

Ideen til navnet på plata, «Nana» kom fra Andersen, men ifølge Harri Uusitorppas covertekst på gjenutgivelsen, er dette en feilstaving. Navnet skulle egentlig være «Neneh», oppkalt etter Don Cherrys stedatter, men Andersen viste ikke på det tidspunktet hvordan Neneh skulle staves. Grunnen til akkurat det navnet, var at Andersen ofte spilte med Don Cherry på den tiden i Oslo, og ofte hadde han med sin stedatter, Neneh, som da var fem eller seks år. Og Cherry uttalte navnet Nana, så da ble det det. Og de fleste av oss vet jo hva hun har bedrevet i voksen alder, så vi vil si det var et godt valg.

Musikken er hele veien eksperimentell og utrolig moderne til å være laget i 1970. Vesala har den fulle kontrollen i bakgrunnen, mens Andersen holder de to finnene i tømmene, uten at jeg vil si han klarer det altfor godt hele tiden, mens Aaltonen er den som er den ledende melodiføreren her, og leverer strålende spill, selv om jeg synes hans tone innimellom blir i overkant skarp, særlig på noen av de låtene hvor han spiller sopransaksofon.

Vi får sju låter, som starter med Andersens bass i «Alhambra Mood» og avsluttes med «Albatross», og hele veien møter vi tre musikere som tydeligvis fant tonen den 25. august i 1970.

Man kan gjerne sammenligne musikken med de første platene med Jan Garbarek, for eksempel «Esoteric Circle», som ble innspilt året før, eller George Russells «Trip To Prilarguri», som ble innspilt i mars 1970, særlig på grunn av saksofonspillet. På disse platene var Andersen med som bassist, og visste hvordan dette skulle gjøres. Men på grunn av Vesalas utrolig kreative trommespill, blir dette allikevel helt annerledes og særpreget. Hør for eksempel på låten «Gamma» (spor 2 på side B), som er freejazz av beste merke, selv etter dagens standard. Eller hør på avslutningssporet på side B, «Albatross», hvor Aaltonens sopransaksofonspill godt kunne vært John Coltrane. Her spiller han strålende over et drivende komp fra Andersen og Vesala.

Dette er en historisk utgivelse, som vi skal være takknemlige for at Svart Records har gjenutgitt. Det er blitt en plate som rager svært høyt på listen over strålende, frittgående trioplater, med tre musikere som virkelig hadde noe å fare med denne dagen. For de brukte kun tre timer på hele innspillingen! Her var det stort sett en tagning hele veien, noe som også har skjerpet de tre musikerne til å yte sitt fremste.

En perle!

Jan Granlie

Juhani Aaltonen (ss, ts), Arild Andersen (b), Edvard Vesala (dr)