Den norske gitaristen Eivind Aarsets nye album Strange Hands er nok en utgivelse som bør sette klare spor etter seg i den norske og europeiske jazzen. Her møter vi han sammen med hans kvartett, bestående av bassisten Audun Erlien og de to trommeslagerne og perkusjonistene Wetle Holte og Erland Dahlen. Holte trakterer i tillegg til trommer også piano på en låt og elektronikk. I tillegg har de invitert med fiolinisten Sara Övinge, på to spor, og Mira Thiruchelvam på pullankulal (en persisk fløyte), på et av sporene.
Vi får fire komposisjoner av Aarset og to som han har gjort sammen med Wetle Holte. Og den som kjenner til Aarsets sin «historie», hvor han startet som gitarist i rockeband, vil nok assosiere den musikken vi får her, mer med «historien» enn med de svevende og nydelige gitarpåleggene han har gjort opp gjennom årene ppå andres utgivelser. Men går man tilbake til hans egne utgivelser, vil man kanskje kjenne igjen deler av uttrykket.
De starter heftig og rocka med «Snow Crash», en rasende og flott rockelåt, hvor gitarspillet og de to trommeslagerne kjører på «høyoktan» i starten, før de, sømløst, glir over i tittelsporet, «Strange Hands», hvor det hele tas helt ned, og kvartetten er der vi kjenner han fra de mange, utmerkede samarbeidene han har gjort de senere årene. Erlens bass kommer nydelig fram over og ved siden av de «lange, lyriske linjene» i gitaren, og det er bare å lene seg tilbake og nyte.
Lyden i gitaren til Aarset er original. Han benytter seg av flere effektpedaler, som gjør at han får tankene til å fly fra de tøffeste rockegitaristene til, for eksempel Terje Rypdal, og alt blir gjort like «strøkent» og elegant.
«Slumberjack» starter med en rocka trommeintro, før gitaren legger seg på toppen, og det ytterst stødige bass-spillet legger seg på, nesten som en siamesisk tvilling. Gitarspillet vokser inn i en slags eventyrlig melodi, som svinger litt tilbakelent av gårde, med trommene som solide støttepilarer i bakgrunnen. Låten vokser og vokser, og vi tas med inn i et herlig landskap, før vi får et «brekk» med originalt og tøft gitarspill i Aarset-tradisjonen. Låten bygger seg videre opp med elektronikken, før de er tilbake i deilige og rocka.
I fjerdesporet, «Deep Green» medvirker også de to gjestene, hvor fiolin og pullankulal får spille en hovedrolle. Fløytespillet til Thiruchelvam får lydbildet til å skifte litt karakter, men ikke mer enn at vi hører at det er kvartetten, og særlig trommer og bass som styrer «skuta». Dette er blitt en himmelsk og fin komposisjon som viser en litt annen side av kvartetten enn på de forrige låtene. Og musikken er akkurat like vakker.
Så følger «Space Bob». Og her er vi, mer eller mindre, tilbake der kvartetten hører hjemme. Et tøft bass-spill legger en slags vamp over kreativt og tøft trommespill, som Holtes elektronikk legger seg på, og Aarsets gitar legger seg nydelig inn i det hele med stor overbevisning og styring. Også her vokser låten fint, omtrent som å se en blomst vokse og folde seg ut om våren, før Holte legger en fin «bassgang» i elektronikken, som Aarset legger seg på med råtøft gitarspill, som nesten ikke låter som noen andre i verden. Det er rocka, men samtidig med så mye jazz i seg, at det bare er å «gynge» med. En strålende låt!
Så avrunder de med «What Drifts Below», hvor Aarset har plukket fram den akustiske gitaren, som blir hovedbasis, og vi er nesten inne i Ry Cooder-land og den utmerkede filmen Paris, Texas. Her bidrar også Sara Övinge med fint fiolinspill, i en låt som er den perfekte avslutning på en slik utgivelse.
Låtene «Strange Hands», «Deep Green» og «What Drifts Below» er tre deler av et bestillingsverk Aarset gjorde for Festspillene i Kristiansund, som jeg tror må ha vært en utmerket konsert, som kanskje burde bli fremført flere ganger …?
Jeg har hørt Eivind Aarset i en rekke sammenhenger, også hans tidligere prosjekter med kvartetten. Men jeg kan ikke huske å ha hørt bandet like drevent og sammensveiset som her. Dette er omtrent så tett på det perfekte man jan få av denne kvartetten. Musikken er variert, tøff, kreativ og spennende, og viser med all tydelighet at Aarset er en av de mest spennende gitaristene innenfor skjæringspunktet mellom kreativ, improvisert jazz og rock.
En perle av en plateutgivelse!
Jan Granlie
Eivind Aarset (guitars, electronics), Audun Erlien (bass), Wetle Holte (drums, percussion, piano, electronics), Erland Dahlen (drums, percussion), Sara Övinge (violin), Mira Thiruchelvam (pullankulal)
