På skive

ELLAS KAPELL

«Longing»
PROPHONE PCD216

Den svenske kvartetten Ellas Kapell ble startet høsten 2016, og «Longing» er deres debutalbum. Bandet består av vokalisten Lovisa Jennervall, pianisten Manne Skafvenstedt, bassisten Anders Langørgen og trommeslageren Edvin Fridolfsson, pluss saksofonisten og klarinettisten Klas Lindquist som bidrar på noen spor. Låtutvalget befinner seg trygt og godt innenfor standardsettlista, hvor veldig mange band med vokalist befinner seg i, derfor er også «konkurransen» om å nå ut enda større enn om man hadde gjort egne ting ingen andre hadde spilt tidligere.

En annen ting er at det kreves enda mer av et slikt band, siden sammenligningsgrunnlaget er så stort som det er. Men det bryr ikke Ellas Kapell seg om. De gjør standardene på sin måte, noe som krever at de gjør de kjente låtene helt personlige og egne.

Og de starter med «The Nearest of You», som tidligere er gjort av både Ella Fitzgerald, Julie London, Sarah Vaughan og Norah Jones. Men også av artister som Rod Stewart, Annie Lennox, Mel Thormè og The Rolling Stones (!) Den versjonen vi får her ligger nok nærmere Norah Jones enn både Sarah Vaghan og Ella Fitzgerald, på grunn av Jennervalls relativt lyse og ungpikeaktige stemme.

Og det fortsetter med «You’d Be So Nice to Come Home To» og «The Lady Is a Tramp» hvor gjestemusiker Klas Lindquist leverer en mer enn holdbar altsaksofonsolo. I «Darn That Dream» får vi også fint altsaksofonspill, «As Long as I Live», «Body and Soul» og «Almost Like Being in Love», før de avslutter med «All of Me».

Og dessverre synes jeg at det meste ikke blir originalt nok, når man tenker på alle de strålende versjonene som er gjort av disse låtene tidligere. Det er ikke slik at de fire (fem) musikerne ikke gjør en god jobb. Men de har ikke sitt eget uttrykk. De er alle gode musikere, og Jennervall har en helt ok stemme til å tolke disse låtene, og gjestemusiker Lindquist gjør en strålende jobb der han er med. Og de tre andre musikerne er også med på notene og følger vokalen og altsaksofonen fint, og det swinger fint av flere av låtrene. Men det blir raskt at man i stedet finner fram andre versjoner av låtene når man får sterkt behov for å høre dem.

Neste gang håper jeg musikerne enten lager sine egne låter, eller snakker med noen som har noen «standardlignende» låter liggende, og tar dem inn i settlista. Hvis man ikke har muligheten for det, så synes jeg de må gjøre noe originalt med standardene, og ikke legge seg såpass nær andre utøveres uttrykk.

Jan Granlie

Lovisa Jennervall (v), Manne Skafvenstedt, Anders Langørgen (b), Edvin Fridolfsson (dr), Klas Lindquist (as, cl)