Emil Strandberg er en av «nye», relativt unge, svenske jazzmusikerne som de senere årene har markert seg sterkt både på hjemmebane og ute i verden. Han spiller i en rekke kombinasjoner innenfor den frie improvisasjonsmusikken, og høres stadig vekk på de mer alternative festivalene og scenene rundt om.
Sammen med gitaristen David Stackenäs, som også dukker opp på mange av disse alternative scenene, og bassisten Pär-Ola Landin, som jeg kjenner mindre til, har de gjort platen «More Music For Trumpet, Guitar and bass».
Her gjør de 11 låter, mange mistenker jeg å være improvisert fram i studio, men vi får også to ytterst originale versjoner av Paul Desmonds «Wintersong» og Thelonious Monks «Ugly beauty».
Strandbergs tone i trompeten er ren og klar, og måten han spiller på blir veldig akademist og klassisk. Ikke klassisk i form av at han ligner trompethelter fra jazzhistorien som Miles Davis og andre, men mer som at han har et godt øye til de klassiske trompeterne. Innimellom nærmer han seg også Chet Bakers måte å spille på… David Stackenäs spiller gitar på sin helt egen måte. Han bruker alle gitarens muligheter og hans behandling av de seks strengene passer perfekt sammen med Strandbergs trompettone. Bassist Landin er med på å holde det hele sammen på en fortreffelig måte. Hans tone og måte å spille på ligger tett opp til salige Charlie Haden på en god dag. Tørt og uten å benytte seg av altfor mange unødvendige toner og kjente fraseringer.
Musikken kan virke litt kald, men de tre klarer å veve sammen et teppe som varmer godt i sjelen. En fin og original trio, som jeg gjerne hører på klubb, det være seg Glen Miller i Stockholm, på Huset i København eller på Mir i Oslo. Jan Granlie
Emil Strandberg (tp), David Stackenäs (g), Pär-Ola Landin (b)
