I den senere tid har det svenske jazzmiljøet kommet opp med en rekke interessante band og musikere. Ikke bare Fire! og Fire! Orchestra, Nacka Forum og diverse konstellasjoner vi etter hvert også kjenner godt utenfor «du gamla, du fria!»

I tillegg er det kommet en rekke sterke, kvinnelige utøvere som for eksempel bassisten Nina de Heney, saksofonistene Anna Högberg, Malin Wättring og Elin Larsson, trommeslageren Anna Lund og vokalisten Lena Nyberg. Men også pianisten Lisa Ullén og bassisten Elsa Bergman, som vi finner i kvartetten Familien, sammen med saksofonisten, klarinettisten og fløytisten Isak Hedtjärn og trommeslageren Eric Carlsson.

Platen består av fire spor, som alle er gjort i fellesskap. Men det føles som om pianisten Ullén har hatt en sterk mening om hvor dette skulle ende. Det er fire frie og interessante strekk vi får høre, hvor det starter nesten orientalsk med Hedtjärns fløyter, og utvikler seg via noe som kunne vært Eric Dolphy anno 2016 i det lange åpningssporet «In the Kitchen», hvor alle fire musikerne får strekt ut skikkelig, før vi er over i «2015 Forever».

Denne låta er mer varsom og litt mer famlende enn åpningssporet. Ikke fordi musikerne ikke vet hvilken retning de skal gå, men fordi de tar det ned og leker med former og det frie på en fin måte.

«Det blir aldrig bättre än så här» er mer Dolphy anno 2016. Hedtjärn spiller strålende bassklarinett over Carlssons trommer i starten, før Bergman og Ullén kommer hamrende inn. Etter min mening er dette det beste sporet på plata, og viser fire musikere som virkelig kan leke med musikken.

Så avslutter de med «it never gets better than this», altså samme tittel, men på et annet språk… Her er det fri lue fra start til mål, med en ytterst aktiv sopransaksofonist over et hardt arbeidende band. Etter en heftig start, tar de det hele litt ned, uten at intensiteten forsvinner. I de roligere partiene beviser de at «less is more» også gjelder innenfor den frittgående musikken. Nok en perle av en improvisasjon!

Jeg har lenge hevdet at den svenske musikkpolitikken, hvor arrangører skal ha 50% kvinnelige musikere for å få innvilget statlig støtte, har vært bortkastet og en bakstreversk politikk. Denne platen, og flere til, beviser at de kvinnelige, svenske jazzutøverne står vel så sterkt som mennene, både kvalitetsmessig og kreativt. Men at de 18% kvinner som er registrert i Sverige, skal ha 50% av spillejobbene, blir ytterst konkurransevridende.

Men et band som Familien, hvor det er 50/50, er det ingen som legger merke til om det er kvinner eller menn som spiller. Det er rett og slett kreativ, spennende og interessant musikk på høyt nivå, uansett kjønn!

Jan Granlie

Isak Hedtjärn (s, bcl, fl), Lisa Ullén (p), Elsa Bergman (b), Erik Carlsson (dr)