På skive

FONNESBÆK & KAUFLIN

«Synesthesia»
STORYVILLE 1014 310

Den danske bassisten Thomas Fonnesbæk har for lengst blitt fremhevet som den nye Niels-Henning Ørsted Pedersen. Han har en frapperende teknikk i sitt spill, og hans musikalske ideer, ligger tett opp til salige NHØP, ikke bare det tekniske, men også at man ofte kan høre hvor han kommer fra i verden, på grunn av at hans forhold til den danske folkemusikken er sterk, og noe som høres godt i hans improvisasjoner. Pianisten Justin Kauflin kommer fra New York, men var et ukjent navn for meg inntil jeg fikk denne innspillingen i posten.

På «Synesthesia» gjør de i hovedsak komposisjoner av de to musikerne, pluss Cole Porters «It’s All Right With Me», Lennon/McCartneys «For No One» og Oscar Petersons «Nigerian Marketplace». Og det starter med Fonnesbæks «Synesthesia» som er en fin og leken komposisjon, som har akkurat dette danske i seg, men som de to utvikler til noe som mer enn gjerne kunne vært en standardlåt under de fine improvisasjonene. Og herfra og fram til avslutningen med Fonnesbæks «Catwalk» er dette en fryd for øret. Hele veien er det ingenting å utsette på duospillet. Komposisjonene er fine og det spilles strålende.

Det gode med innspillingen, ved siden av det tidsvis frapperende tekniske spillet og utsøkte samspillet, synes jeg, er at de to ikke ligger så langt fra hverandre kompositorisk. Kauflin er kanskje mer en melankoliker enn Fonnesbæk, men det melankolske finner man også igjen i det som er inspirert av det danske, og derfor fungerer dette på en helhetlig og fin måte.

De skriver begge fine komposisjoner, som ligger godt innenfor be bop-landskapet, og som så mange slike duoer gjør til en egen kunst.

Men etter å ha hørt mange plater som dette de senere årene, blir man gjerne sittende igjen med et essensielt spørsmål: Er det egentlig nødvendig med flere slike plater?

Og det kan man jo diskutere i det vide og det brede. Men av alle slike litt melankolske duoplater som kommer ut i løpet av et år, så vil jeg hevde at samarbeidet mellom Thomas Fonnesbæk og Justin Kauflin er ett av de som fungerer svært godt. Det er hele veien en lekenhet over spillet, som fascinerer, og selv om de to ikke spiller sammen til daglig, så kan det ofte høres ut som dette samarbeidet har pågått i mange år. Det tyder på at vi møter to musikere som kan sitt fag, og som har store ører og en evne til kommunikasjon, som man slett ikke møter i alle slike samarbeid.

Jan Granlie

Justin Kauflin (p), Thomas Fonnesbæk (b)