Nye skiver og bøker


flere skiver og bøker...

Våre podkaster


flere podkaster ...

Skiver du bør ha


flere anbefalte skiver...

Våre beste klipp


flere filmer...

Ledere og debattinnlegg


flere debattinnlegg...

På skive

FRED FRITH TRIO

«Another Day in Fucking Paradise»
INTAKT CD 267

Gitaristen Fred Frith er en musiker som aldri har tatt lett på det. Allerede på 70-tallet ble han kjent for å gjøre en rekke banebrytende gitaralbum, og han var en sentral skikkelse i band som Henry Cow og Art Bears, senere også Massacre og Skeleton Crow.

Han har samarbeidet tett med vokalisten Robert Wyatt, Brian Eno, Lars Hollmer, The Residents, Lol Coxhill, Johan Zorn, Bill Laswell, Derek Bailey, samt gruppen Frensh/Frith/Kaiser/Thompson med Henry Kaiser, Richard Thompson og Captain Befhearts gamle trommeslager John French.

På «Another Day in Fucking Parad», har han med bassisten Jason Hoopes og trommeslageren og perkusjonisten Jordan Glenn, og vi får 13 låter de tre har snekret sammen i fellesskap i Sharkbite Studios i Oakland i januar i år.

Musikken er ytterst sammensatt, og vi får alt fra nesten streit rock’n roll, via funk (med heftig bass-spill) til fritt improviserte strekk og, innimellom, svært original vokal fra Frith.

Bassist Jason Hooper mye av Jamaladeen Tacuma og Bill Laswell i seg når han legger inn funk-gearet, mens trommeslageren Jordan Glenn er en ytterst lyttende musiker som følger de andre to til målstreken, uten å gjøre altfor mye ut av seg. Han gjør det han skal gjøre, og heldigvis slipper vi de evinnelige og lange trommesoloene.

I front ligger Frith som henter fram ting fra tiden med John Zorn i flere passasjer, mens han andre steder er tilbake hos Henry Cow, og andre steder langt inne i frijazzen, nesten i nærheten av Sonny Sherrock. Innimellom får jeg også en følelse av Terje Rypdals spill, som på deler av det sjette sporet «Yard with Lunatics».

Dette er blitt en svært variert innspilling, som nesten presenterer hele Fred Friths musikalske historie i løpet av 12 relativt korte og ett langt strekk («Yard with Lunatics» som klokker inn på 11:31).

For den som har fulgt Frith opp gjennom årene, er dette en interessant innspilling, hvor det ikke skjer så mye nytt fra den glitrende, gode, britiske gitaristen, men man vil garantert høre flere tng man har hørt noe lignende av før, gjennom Frith-historien. For nye lyttere er det interessant å få alle disse smakebitene samlet på ett album. Og musikerfølget er hele veien lyttende og eminent.

Jan Granlie

Fred Frith (g, v), Jason Hoopes (b), Jordan Glenn (dr)

Skriv et svar