Saksofonisten Frøydis Grorud kjenner alle nordmenn fra diverse opptredener på TV, opptredener som aldri har vist hvilken glitrende saksofonist og fløytist hun egentlig er.
Nå har hun, i samarbeid med plateselskapet Jazzland laget juleplate, det er jo tid for slike ting nå. Ei plate som kan surre og gå i heimen mellom slagene, og som kan puttes på når Bugge Wesseltofts «It’s Snowing On My Piano» og undertegnedes julefavoritt, Kristin Skaares «Var» trenger en pause.
Hun har med et mer enn habilt lag med musikere på platen, og både pianisten Torjus Vierli og ikke minst Tarjei Nysted som trakterer nøkkelharpe, bratsj, feler med mere, gjør platen til noe annet enn en «vanlig» juleplate. Kompet med bassisten Magne Thormodsæter og trommeslager Torstein Lofthus gjør heller ingen feil i løpet av denne «søte juletid».
Vi får alle de kjente julesangene, og jeg er sikker på at dette er ei plate som den som er «blodfan» av julen vil like godt. For meg, som bare er rimelig interessert i denne feiringen, blir det litt for «streit». På «Jeg er så glad hver julekveld» skjer det heldigvis noe mot slutten, da går hun utenom det opplagte og legger inn noen fraser som like gjerne kunne vært gjort av Jan Garbarek. Slik fortsetter hun også i introen på neste låt «Mitt hjerte alltid vanker», før hun stille og fredelig glir over i melodien (som er usigelig vakker). Men i løpet av denne låten skjer det faktisk fine ting. Når Grorud plukker fram sopransaksofonen hever hun seg over de vanlige melodiene og leverer utsøkt spill.
Den gamle sliter «Glade jul» er selvsagt med, og jeg får umiddelbart en litt ugrei følelse i kroppen av denne låta, men Grorud og medmusikantene makter å gjøre den nesten litt funky. Det er nesten som de prøver å «jazze opp» den gamle salmen, men de lykkes bare tidvis.
Og slik fortsetter det gjennom hele julesermonien. «Det hev ei rose sprunge» (en av julas vakreste melodier, gjøres med fele og orgel), «Det er ingenting i verden så stille som sne», «Å kom, å kom, Immanuel», «Deilig er jorden», «Vi vandrer fra hver en verdenskrok», «Julen har bragt velsignet bud» og «Kling no, klokka» før de avslutter med en fin versjon av «Deilig er den himmel blå».
Groruds tone i saksofonen er fremragende, alt er nærmest perfekt gjort, og det er kanskje også det som gjør at jeg blir litt uengasjert etterhvert. Eller er det fordi dette er låter som man kjenner så altfor godt, og som man i utgangspunktet er litt lei av? Men Grorud spiller fint, med en nydelig tone i hornet. Og det skulle være bra nok for at denne innspillingen ville kunne selge i bøtter og spann. God jul!
Jan Granlie
Frøydis Grorud (s, fl, celesta), Torjus Vierli (p, org, celesta), Magne Thormodsæter (b), Torstein Lofthus (dr), Tarjei Nysted (nøkkelharpe, vio, viola, tam, kemaneh, skipsklokke)
