På skive

GEIR SUNDSTØL

«Brødløs»
HUBROCD2603

Gitaristen Geir Sundstøl er en norsk musiker, som i mange år har vært toneangivende i lydprosessen på en rekke norske populærmusikkprosjekter, fra Lynni Treekrem, via Little Eden, Kåre Virud, deLillos, Dronning Mauds Land, Beady Belle, Lene Marlin og hele «hurven» av norsk populærmusikk til, de senere årene, hvor han har vært en viktig del av trompeteren Nils Petter Molværs band.

På sin nye plate, har han alliert seg med trommeslageren med mer, Erland Dahlen, David Wallumrød på diverse keyboards, Sanskriti Sheresta på tablas og vokal, Mats Eilertsen på bass og vokal, Jo Berger Myhre på Fender VI og Moog og Nils Petter Molvær på umiskjennelig trompet. Sundstøl selv spiller pedal steel gitar, national duolian gitar, Shankargitar, seks-strengs bass, timåpani, optigan, harmonica, cübüs, gitarbanjo, mandolin, loops, orgel, moog, marxophone og pianochordia. Så det er mange instrumenter involvert. Men hele tiden akkurat passe til at musikken blir spennende og ikke overlesset på noen som helst måte.

I det vi setter på platen første gang, må vi sjekke coveret for å være sikre på at vi ikke har satt på filmmusikken til «Paris, Texas». For det kan høres ut som om Ry Cooder som hadde laget ny musikk til «Paris, Texas»-filmen, før det glir over i et landskap som godt kan være Erland Dahlen og hans sag. Så dukker plutselig Nils Petter Molværs trompet opp i en ustyrtelig vakker låt, som har fått tittelen «Leben», og vi vet at Cooder kun er en inspirasjon.

Og slik fortsetter det. Pedel steel-gitaren ligger som et slags hovedelement gjennom hele platen, og man ser for seg det oransje og røde lyset i en solnedgang over prærien hvis man lukker øynene og følger musikkens gang. Forskjellen på Sundstøl og Cooder er allikevel stor. Ikke så mye i det rene gitarspillet, men i melodiene, arrangementene og fremførelsene, som her er nesten skammelig godt gjennomførte.

Det er tydelig at musikerne han har alliert seg med, har forstått akkurat hva Sundstøl ville med denne innspillingen, en innspilling hvor de fleste av låtene er laget av Sundstøl alene, eller sammen med andre musikere i bandet, pluss at de gjør David Bowie og Brian Enos «Warszaw» kombinert med John Coltranes «Alabama» i en kombinasjon jeg er sikker på at alle komponistene vil nikke fornøyd til. Og å høre «Alabama» spilt på gitar i stedet for Coltranes rå og fyldige saksofon, er en fryd for øret.

Selv om mye av musikken er Americana, så gjelder ikke det hele veien. Innimellom får vi noen litt svevende partier, som bryter fint med det forventede, og som er med på å gjøre platen enda mer spennende. Men i det platen  avrundes med Sundstøls «Waterloo», er vi der Sundstøl vil vi skal være, langt ute på prærien, et sted hvor det plutselig er helt ok å være.

Dette americana-landskapet er et landskap Sundstøl har dyrket i mange år. Man har kunne plukke han ut i en hver innspilling han er involvert i, for hans spill er både originalt og vakkert, samtidig som han alltid setter sitt preg på musikken han er involvert i. Hør bare på hans samarbeid på Nils Petter Molværs prosjekter. Hans gitarspill springer klart ut fra den amerikanske tradisjonen, og om ikke disse versjonene blir en suksess «over there», så er det værre stilt med landet enn jeg hadde trodd.

«Brødløs» er rett og slett blitt en deilig plate! En plate spekket med variasjon og spennende øyeblikk, og en plate fra en musiker som kunne ha invitert nesten hvem han ville av norske musikere i studio, for her burde det være snakk om en solid «pay back time».

Og platen er nydelig produsert, og coveret fra Yokoland skaper en fin kontrast til musikken, og som alltid er en fryd for øyet.

Helstøpt!

Jan Granlie

Geir Sundstøl (pedal steel g, national duolian g, Shankarg, seks-strengs b, timpani, optigan, harm, cübüs, gitarbjo, mand, loops, orgel, moog, marxophone og pianochordia, Erland Dahlen (dr, xylophone, dulcimer, sag, bells, triangel, v), David Wallumrød (keys), Sanskriti Sheresta (tablas, v), Mats Eilertsen (b, v), Jo Berger Myhre (b, moog), Nils Petter Molvær (tp)