På skive

GIDDENS | KIAH | MCCALLA | RUSSELL

«Songs Of Our Native Daughters»
SMITHSONIAN FOLKWAYS SFW CD 40232

Så hadde vi ikke før kommet oss etter Rhiannon Giddens nye soloplate, «There Is No Other», før hun dukker opp igjen. Denne gangen i samarbeid med tre andre, kvinnelige banjo-/gitar- og cellospillende, amerikanske damer. Alle med et sterkt samfunnsengasjement og med klare ideer om å kjempe mot kvinneundertrykkelse og urettferdig behandling av minoriteter i Sambandsstatene. Sammen med Amythyst Kiah, Leyla McCalla og Allison Russell, tar Giddens for seg historiske problemstillinger som har påvirket identiteten til svarte kvinner, inkludert slaveri, rasisme og sexisme. Albumet inneholder 13 låter, hvorav 11 av dem er skrevet av gruppens medlemmer. Den inneholder også Bob Marley-klassikeren «Slave Driver» fra 70-tallet og en låt som henter tekstene fra to dikt av W. Cowper og D. Powell i låta «Barbados».

Albumet ble co-produsert av Giddens, som unnfanget prosjektet, og Dirk Powell, som tidligere ha innkassert fire Grammy Awards og har jobbet med Giddens på tidligere album. Albumet ble spilt inn på 10 dager i Powells studio utenfor Lafayette, Louisiana.

Medlemmene av Our Native Daughters ble samlet av Giddens, som valgte gruppens navn med henvisning til James Baldwins bok fra 1955 «Notes of a Native Son».

Rhiannon Giddens er medlem av den Grammy-prisbelønte gruppen Carolina Chocolate Drops. Hun ble Grammy-nominert i 2017 for sitt andre solo-studioalbum «Freedom Highway», og har blant mottatt utmerkelse fra MacArthur Fellowship i 2017 for sine bidrag til folkemusikk og countrymusikk som afroamerikaner.

Amythyst Kiah ble født i Chattanooga og bor for tiden i Johnson City. Hun er utdannet ved East Tennessee State University, der hun fullførte programmet Bluegrass, Old Time og Country Music Studies. Hun spiller gitar og banjo.

Leyla McCalla, som er av haitisk avstamning, og ble født i New York City. Etter å ha studert klassisk musikk ved New York University, flyttet hun til New Orleans, hvor hun ble med i Carolina Chocolate Drops mens hun opptrådte som gatemusikant. Hun har siden spilt inn tre soloalbum. Hennes siste utgivelse, «Capitalist Blues», nådde en 14. plass på Billboards Jazz Albums tidligere i år, og hennes viktigste instrument er cello, selv om hun også spiller banjo og gitar.

Allison Russell ble født i Montreal, Quebec, Canada og er for tiden bosatt i Nashville, Tennessee. Hun er en multi-instrumentalist og spiller i flere roots-grupper. I 2003 slo hun seg sammen med Trish Klein fra Be Good Tanyas for å danne Po ‘Girl i Canada, som spilte inn seks CDer, den siste i 2010. I 2012 sluttet hun sammen med sin ektemann, JT Nero for å danne gruppen Birds of Chicago i USA, som har gitt ut fire album og en EP (fra 2018). Russell spiller gitar, banjo, ukelele og klarinett.

Og takket være Søren Friis i JazzCup i København, som hørte kvartetten under South by Southwest-festivalen i Austin, Texas tidligere i år, har man fått muligheten til å stifte nærmere bekjentskap med, ikke bare Giddens, men alle fire medlemmene i Songs Of Our Native Daughters.

Vi får 13 låter som alle befinner seg langt inne i den amerikanske folkemusikken, som man kanskje vil kalle country eller americana. Alle fire synger og spiller banjo, pluss en rekke andre instrumenter, men de har også med seg et stødig komp innimellom, for at dette ikke skal bli altfor ensformig. Men selv uten de mannlige medspillerne i bakgrunnen, er dette en kvartett som mer enn gjerne kan stå for seg selv i form av hvor sterke og varierte de er både musikalsk og instrumentalt.

Og det er fire svært sterke stemmer vi møter. Og alt er ikke bare fortvilelse og problemer. Det er mye kvinnekamp og rasekamp i det de fremfører, enten låtene er laget av en av de fire damene, eller av andre. Og Bob Marleys «Slave Driver» leveres i en original og fin versjon.

Og de fire damene er ikke bare fremragende vokalister. De spiller også banjo, gitar, fiolin, cello og perkusjon som om de ikke skulle gjort noe annet. De fire stemmene passer perfekt til hverandre, og sammen danner de en helhet som det nesten er umulig ikke å like.

Og hele veien er dette musikk som gir håp for framtida for de amerikanske minoriteter, og er musikk som burde spilles for en rekke politikere i fleste land i verden, kanskje vil pipa få en annen lyd hos en del.

Dette er en plate som bør tvangspilles for den amerikanske presidenten og hans stab. Lås dem inne i det ovale rom og la de fire damene fremføre sin musikk, om igjen og om igjen, til republikanerne tar til fornuften og innser at landet er smekkfullt av råtten politikk det er mulig å gjøre noe med.

Og jeg blir i alle fall i godt humør av å høre de fire dyktige, sterke damene i fri utfoldelse. Men erre jazz? Å langt i fra, men det bryr jeg meg fint lite om!

Anbefales på det sterkeste.

Jan Granlie

Amythyst Klein (v, bjo, g, perc), Rhiannon Giddens (v, bjo, vio, perc), Allison Russell (v, bjo, cl, perc), Leyla McCalla (v, g, c, bjo), Jamie Dick (dr, perc), Dirk Powell (g, bjo, mandolin, acc, vio, perc, p, b), Jason Sypher (b, perc)