Nye skiver og bøker


flere skiver og bøker...

Våre podkaster


flere podkaster ...

Skiver du bør ha


flere anbefalte skiver...

Våre beste klipp


flere filmer...

Ledere og debattinnlegg


flere debattinnlegg...

På skive

HARRY ALLEN / JAN LUNDGREN QUARTET

«Quietly There»
STUNT RECORDS STUCD 14142

Den amerikanske tenoristen Harry Allen dukket opp som en komet på mainstream-himmelen i 1990-årene. Siden den gang er det blitt flerfoldige fonogram i eget navn – brorparten innspillinger med kvartett- og kvintettkonstellasjoner.

Blås pluss rytmeseksjon er det gjeldende formatet også på denne innspillingen, der 48-åringen fra Washington forener krefter med den svenske pianisten Jan Lundgren, hans landsmann, bassisten Hans Backenroth og den danske trommeslageren Kristian Leth.

Det amerikansk-skandinaviske møtet fant sted i et studio i den danske hovedstaden under fjorårets Copenhagen Jazz Festival. Platerepertoaret består utelukkende av låter fra komponisten og arrangøren Johnny Mandels hånd. I alt spiller kvartetten seg gjennom ni, både velkjente og mindre kjente, komposisjoner fra den 90-årige låtskriverens katalog. Foruten tittelsporet, en mid-tempo låt som tenoristen Zoot Sims i sin tid gjorde til sin signaturmelodi, rommer settlisten også kjenninger som «Emily» og «A Time for Love».

Ikke overraskende byr «Quietly There» på moderne swing-basert mainstream – en nokså konvensjonell affære i en slags late night jazz-stil. Nevnte Sims og Stan Getz kan være retningsgivende for Allens spillestil, men han ligger kanskje enda tettere opp mot Scott Hamilton, både hva uttrykk og spillestil angår. Imidlertid er det en noe anonym tenorist vi møter på denne plata. Tidvis virker den produktive blåseren tappet for glød og kreativitet, og i mine ører går det på tomgang i flere av Mandels fine melodier. Et par hederlig unntak finnes imidlertid i «The Shadow of your Smile» og balladen «Just a Child».

Tidvis oppleves denne kvartettplaten som motstandsløs og monoton i formen, men den skandinaviske rytmeseksjons innsats hindrer like fullt denne innspilling fra å ende opp som platt middelmådighet. Ikke minst gir Lundgrens delikate pianospill til liv og nerve til Mandels finstemte melodier. Og sammen med kompet Backenroth/Leth leverer den erfarne pianisten både finmasket samspill og engasjerende soloraid – rett og slett fin triomusisering som gir platen et sårt tiltrengt løft.

Geir Dahle

Harry Allen (ts), Jan Lundgren (p), Hans Backenroth (b), Kristian Leth (dr)

Skriv et svar