På skive

HENRIK PULTZ MELBYE

«Frogs/Toads»
INSULA JAZZ

Den danske saksofonisten Henrik Pultz Melbye, er en original musiker. Ikke bare er musikken hans original, men han har i tillegg valgt å utgi sin soloplate «Frogs/Toads» kun på kassett, noe som automatisk gjør innspillingen til en litt vanskelig tilgjengelig affære, særlig i 2017, hvor nesten ingen husker hvordan en kassett ser ut, eller fungerer.

Men når man omsider har fått innspillingen inn på et medium som kan lese musikken, så er det en ytterst original innspilling vi får presentert. Vi får 10 spor, fem på A-siden av kassetten under tittelen «Frogs» og fem på B-siden med tittelen «Toads», begge sidene med låttitler fra «F», «R», «O», «G», «S» på side A og «T», «O», «A», «D», «S» på den andre.

Det starter med Pultz Melbyes rå saksofon i det drøyt 3 minutter lange åpningssporet «F», og hans rå tenorsaksofonspill får oss til å tenke litt på Mats Gustafsson i det han er i ferd med å gjøre klar til et overfallsangrep. Det fortsetter med saksofonen høyt oppe i registeret, hvor man vanligvis ikke finner tenorsaksofonen, og jeg blir bare sittende å lytte på de små endringene som hele tiden dukker opp i spillet. For her er det ikke snakk om melodier i vanlig forstand. Her er det improvisasjoner som vi nesten aldri har hørt før.

Og slik fortsetter det. Og gjennom de ti sporene veksler stemning og tilnærmingsmåte, og vi tenker soundtrack til en eller annen film, som befinner seg et godt stykke fra samtlige av de naturfilmene man ser på fjernsynet. Her er det mer snakk om dommedagsprofetier og mørke, men allikevel er Pultz Melbyes rå spill fascinerende og absolutt verdt å låne øre til, selv om det fungerer enda bedre å se og høre han fremføre dette live (se vedlagte konsertopptak fra Koncertkirken i København).

Men stemningen endrer seg. I fjerdesporet får vi et helt annet lydbilde, hvor saksofonisten får vist fram sin teknikk i en relativt kort, men ytterst konsis improvisasjon, som kunne vært plukket rett fra Albert Ayler eller også kanskje David Murray på en god dag.

I andredelen, «Toads» føler jeg at musikken endrer seg litt, i alle fall i starten. Kanskje har han faktisk tenkt frosker i første delen, og de litt større paddene i andre? Men jeg føler at stemningen er enda mørkere i «Toads»-delen. Det er på en måte slik at han bruker lengre fraser og mer gjennomtenkte improvisasjoner her, men forskjellen fra første delen er ikke overvettes stor.

Men hele veien er musikken ytterst fascinerende og spennende. Man blir sittende litt å tenke på hvordan i all verden han får all denne lyden ut av en enkel tenorsaksofon. Men han får det til.
Hver «komposisjon» eller improvisasjon, endres ikke mye underveis, men de relativt korte låtene gir et slags bilde av en «øvelse» fra Pultz Melbye. Og hvorfor skal det egentlig skje så mye i en improvisasjon? Her er det mer enn nok av detaljer å gå inn i for å prøve å forstå hva han holder på med.

Skal man trekke fram noen av strekkene som mer spennende enn de andre, så falt jeg pladask for det åttende strekket, som muligens har fått tittelen «D». Her leker han seg gjennom en relativt intrikat improvisasjon som viser hele tenorsaksofonen og dens bruksområder, uten en gjenkjennelig melodi, men med en fascinerende improvisasjon, uten start eller åpenbar slutt.

«Frogs/Toads» er blitt en svært fascinerende innspilling, hvor Pultz Melbye utfordrer oss som lyttere, med teknikk og overskudd som automatisk får deg til å lytte konsentrert til hva som foregår. Og da han avslutter med det tiende strekket, «S», blir man sittende tilbake med et litt fårete smil, og er glad for at man gikk løs på denne innspillingen. Den beviser hvilke eminent saksofonist Henrik Pultz Melbye er, og, ikke minst, hvor original han er i hvordan han tilnærmer seg musikken.

Dette er musikk jeg aldri har hørt noe lignende av før, bortsett fra en gang jeg hørte han live i Koncertkirken noen kvartaler fra der hvor jeg nå sitter og lytter til hans soloinnspilling. Pultz Melbye viser på dette «svennestykket» at han er å regne med i den store skogen av nordiske saksofonister. Merk deg navnet, og følg han framover! Det er en ordre!

Jan Granlie

Henrik Pultz Melbye (ts)