De fire musikerne vi møter på denne utgivelsen, og i dette nye prosjektet, er velkjente jazzmusikere på den europeiske jazzscenen. Alle har, opp gjennom årene, hatt sine egne band, men det er vel trompeteren Arve Henriksen og saksofonisten Trygve Seim som, i størst grad, har gjort seg bemerket, særlig på grunn av sine utgivelser på ECM. Men bassisten Anders Jormin, som vi blant annet kjenner fra flere utmerkede plater med Bobo Stenson Trio, mens trommeslageren Markku Ounaskari har vært, kanskje, den mest toneangivende innenfor «kjøkkenavdelingen» i Finland siden Edward Vesalas dager. Han har også vært en fast del av Seims bandprosjekt Rumi Songs de senere årene.
Nå har de fire laget prosjektet vi får høre på denne utgivelsen, hvor vi får, ikke mindre enn 16 komposisjoner av de enkelte musikerne, pluss at de har puttet inn en rekke kollektive improvisasjoner, i tillegg til en tradisjonell, finsk melodi og Ornette Colemans «What Reasoon Could I Give», som blant annet er åpningssporet på Colemans plate Science Fiction fra 1972 (innspilt i 1971).
Innspillingen er gjort i The Village Recording i Vanløse i København i mars 2023, med Thomas Vang bak spakene.
Den som har hørt en del på de fire musikerne tidligere, vet egentlig i hvilken musikalsk retning disse musikerne tar oss. Musikken er nordisk så det rekker, og de fire musikerne har et lyrisk uttrykk som kommer godt fram i låtene. Men allerede i åpningssporet, Seims «Nokipyrt», synes jeg de gir oss mer kreativ musikk enn, i alle fall jeg, hadde forventet. Seim og Henriksen spinner fint rundt temaet, og med Jormin og Ounaskari som utmerket følge.
«Blib A», som er et kollektivt og kort mellomspill, før vi får den tradisjonelle, finske «Armon Lapset», med Jormin i en fin solo i starten.
Og slik fortsetter det med lyriske og usedvanlig delikate låter i et lydbilde som beviser at dette er fire musikere som kjenner hverandre og musikken de skaper ut og inn.
Innimellom kan man få en følelse av noe av den folkemusikkrelaterte musikken Jan Garbarek gjorde for noen år siden, som i femtesporet, Seims nydelige «Trofast», som går over i den vakre «Lost in Vanløse» (Jo da, jeg vet det er mulig å gå seg bort i Vanløse, men for musikere som har vært ute en vinterdag før, burde det ikke være noe i vegen for at de fant fram til studioet). Og kvartettens versjon av Ornette Colemans komposisjon, er original og fin.
Seims sopran- og tenorsaksofonspill er, på mange måter «grunnstammen» i musikken, hvor Henriksen drodler rundt på sin særegne og litt såre måte, mens Jormin legger akkurat de basstonene som skal til for å gjøre dette til en utmerket helhet. Og bak legger Ounaskari et, nesten, Jon Christensen-aktig, og ytterst lyttende trommespill, full fullender en utmerket og ettertenksom utgivelse. Hør for eksempel på Seims sopransaksofon i det kollektive fjerdesporet «Folksong». Nydelig!
Jan Granlie
Arve Henriksen (trumpet, electronics), Trygve Seim (soprano saxophonne, tenor saxophone), Anders Jormin (double bass), Markku Ounaskari (drums, percussion)
