På skive

INSTELLAR TRANSMISSION

«Instellar Transmissions»
SPLIT ROCK RECORDS SR18003

Instellar Transmission er et prosjekt det ikke har vært så lett å finne ut så mye om på internett (eller for den saks skyld, noen andre steder). Men prosjektet involverer flere musikere, og to av musikerne forekommer på begge de to platene, den svenske saksofonisten Martin Küchen og gitaristen Ed Pettersen, som visstnok skal være amerikaner med norsk opphav.

Førsteplaten involverer også gitaristen Henry Kaiser, pianisten Tania Chen, saksofonisten Jeff Coffin og bassistene Damon Smith og Jordan Muscatello. Mens andreplaten består av Küchen, Pettersen og den britiske trommeslageren Roger Turner, som jeg ikke har hørt siden han gjestet Norge i duo med Anette Peacock på slutten av 70-tallet/begynnelsen av 80-tallet.

Førsteplaten inneholder fire spor, som alle er mer eller mindre totalt frie for planlagte melodier eller temaer. Men det vil overhode ikke si at musikken ikke er spennende å følge. Musikken er ganske voldsom i sin væremåte, og gitarist Pettersen lager en bakgrunnsstøy som legger mye av føringen for musikken. Over det er det mulig å høre pianoet innimellom, pluss, tidvis, de to saksofonistene. Ellers blir dette impromusikk som, dessverre, ikke sier meg altfor mye, selv om det finnes små øyeblikk av «lykke». Og med titler som «Earth Song», «Saturn Moon», «Jupiter» og «Sun», får man en litt Sun Ra-følelse over lyttingen. Heldigvis dukker Henry Kaiser fram i tredjelåta, «Jupiter», og litt på fjerdelåta, «Sun», med flagolettspill på den akustiske gitaren som skjærer gjennom støyen, men det er ikke med på å gjøre lyttingen mer fornøyelig.

Det er dyster musikk vi får servert, og musikken kan gjerne bli brukt som sountracket til verdens undergang, på grunn av den massive støyen som skapes.

Den andre CDen, med kun Pettersen, Küchen og Roger Taylor, befinner seg også i «det store universet», med låter som «Earth Too 2», «Neptune», «Miranda Moon», «Uranus» og «Earth Too 1», og selv om vi her har å gjøre med et adskillig mindre band, så klarer Pettersen med sitt gitarspill å gjøre musikken, også her, temmelig «svevende», støyete og i nærheten av et annet univers jeg ikke er helt sikker på om jeg vil være en del av.

Küchens saksofon(er) skjærer innimellom gjennom den relativt dystre gitarstøyen, mens Taylor, i kjent og god, gammel stil, risler og rasler i bakgrunnen, nesten slik bare han kan. Men det er krevende musikk å forholde seg til. Gitaren skraper og legger et støybilde som de andre må forholde seg til, og det er faktisk bare tilvis at saksofonen(e) til Küchen trenger gjennom, noe som slett ikke er vanlig kost for den hardtspillende svensken.

Som sagt, to ytterst krevende plater å forholde seg til, selv om jeg har brukt lang tid på å prøve å forstå, uten helt å trenge gjennom og finne en slags «kjerne» i det de holder på med. Men har du sans for støy utført på gitar(er) med kjempende musikere som gjør hva de kan for å trenge gjennom, så skal du sjekke ut denne innspillingen. Det er ikke hver dag du får muligheten til å lytte til denne typen musikk (tror jeg).

Jan Granlie

Henry Kaiser (g), Ed Pettersen (g), Martin Küchen (s), Tania Chen (p), Jeff Coffin (s, fl), Damon Smith (b), Jordan Mussatello (b), Roger Turner (dr)