På skive

IRENE KEPL

«SololoS»
FOU RECORDS FR-CD20

Det franske plateselskapet FOU Records gjør det sjelden enkelt for sine lyttere. De utgir noe av den særeste, franske jazz- og samtidsmusikken som er mulig å oppdrive, og regner (muligens) med at massene skal strømme til. Men jeg tror folkene bak plateselskapet har helt andre ideer enn de komersielle, når du utgir plater. Det gjelder  denne innspillingen, og de fleste andre tidligere innspillinger vi har støtt på, som for eksempel «25 rue Dunois juillet 1982» med stjernelaget Derek Bailey, Joëlle Léandre, George Lewis og Evan Parker eller «Enfanced 8. janv. 1984» med bassisten Joëlle Léandre, Daunik Lazro og George Lewis. Her er det kvalitet som står i førersetet, og det kommersielle får komme som en eventuell bonus for utgivelsene.

På «SololoS» får vi 12 strekk, eller komposisjoner, for solo fiolin, innspilt den 6. juni i år i Le Garenne-Columbes i Frankrike.

I platecoveret siteres den amerikanske koreografen og danseren Trisha Brown, som har sagt at
«Dancing on the edge
is the only Place
to be»,
og med denne filosofien, forstår vi litt mer om hvor Kepl vil med denne musikken.

Hun er, uten tvil, en glitrende dyktig fiolinist. Hennes CV er lang og fyldig, og det ligger mange års studier bak det å komme såpass langt som fiolinist.

Men for undertegnede blir dette i meste laget, eller kanskje heller – i minste laget. Som for eksempel i det tredje strekket, «Move Across», hvor det bare er så vidt man kan høre en slags «susing» i fiolinen i fire minutter og tjuefem sekunder…

Men dette er musikk jeg mer enn gjerne vil høre i levende live. Å høre det på plate er nesten litt bortkastet. Jeg tror du må ha en usedvanlig stor interesse for moderne, improvisert fiolinmusikk, for å få fullt utbytte av denne musikken på plate, men på konsert er jeg overbevist om at jeg ville få stort utbytte av en times tid med Irene Kepl.

Jan Granlie

Irene Kepl (vio, v)