Den norske gitaristen Ivar Grydeland kommer fra Kongsberg. Han startet sin jazzkarriere i storbandet Ung Musikk i 1995, og har vært en viktig stemme innenfor den eksperimentelle musikken i Norge. Han har vært å høre i bandet Huntsville, sammen med nassisten Tonny Kluften og perkusjonisten Ingar Zach og i Dans les arbres sammen med pianisten Christian Wallumrød, klarinettisten Xavier Charles og Ingar Zach. Han har også spilt med vokalisten Hanne Hukkelberg og i Skarbø Skulekorps. Han arbeider som Fagseksjonsleder og professor
i improvisert musikk, jazz og folkemusikk ved Norges musikkhøgskole i Oslo, og han driver plateselskapet SOFA.
På sin nye utgivelse samarbeider han med trommeslageren og perkusjonisten Michaela Antalová på det første sporet, av i alt fem. På de fire siste hører vi Grydeland solo på elektrisk gitar, pedal steel gitar, portugisisk gitar og elektronikk, og innspillingene er gjort i 2023 og 2024.
Når man skal lytte til Grydelands nye utgivelse, føler jeg det er viktig å ha coveret foran seg. For her gjengis deler av – og hele det utmerkede kunstverket «Untitled» av billedkunstneren Dorothy Hodd, som jeg synes sier mye om, og rammer inn, den musikken vi får høre på platen.
Og de starter med platens lengste spor, «Virkning av lysets bøyning» som klokkes inn på drøyt 17 minutter. Og på mange måter føler jeg at dette er «hovedverket» på platen. Med gitarer og elektronikk i front over et ytterst tilpasset trommespill, tar Grydeland oss med på en sonisk reise som «dulter» borti flere av dagens ledende gitarister i den «roligere» og kanskje også litt «drone-aktige» musikkverden. Dette er en utmerket låt hvor vi kan dukke ned i Grydelands litt typiske, stille og eksperimentelle verden, uten at det dermed blir frijazz eller syrerock.
Og derfra og ut møter vi Grydeland alene med alle gitarene og elektronikken. I andresporet, «Fordums streng», er det elgitaren som ligger fremst, i noe som godt kunne vært gjort av flere gitaristen i spennet mellom Ry Cooder og Mark Ribot, og kanskje med Bill Frisell et sted i mellom.
Så føler «Virkning av lysets brytning» (det er noen finurlige titler på låtene til Grydeland). Dette er en relativt enkel, men ytterst fin, og eksperimentell låt hvor vi kjenner godt igjen Grydeland sitt spill fra tidligere møter, men også her blander han seg inn blant de mest spennende gitaristene med sitt originale spill og ytterst gode ideer. Enkelt, men uhyre effektivt, før han gjør «Ringer i ringer i vann», hvor tittelen beskriver godt hva denne handler om. Dette er en låt som beskriver akkurat det man opplever hvis man slipper en stein ned i stille vann, og ser hvordan ringene (bølgene) dannes og beveger seg utover ii et fint mønster.
Så avslutter han med «Snyt meg langsommere», som tar det eksperimentelle enda et hakk videre, med gitarer liggende på hverandre hvor det nesten låter som han spiller på et kirkeorgel sammen med gitarer. Her viser Grydeland at han, sannsynligvis, når som helst kan inviteres til å gjøre kirkekonserter. Og mens jeg lytter til denne, tenker jeg at det hadde vært svært å høre Grydeland i en kirke med et godt orgel, som kunne vært traktert av for eksempel Ståle Storløkken. For selv om låten er kort (kun 2:22), så synes jeg den peker framover til noe som kanskje Grydeland allerede har tenkt på som et framtidig prosjekt.
Dette er blitt en ytterst vakker, spennende, helhetlig og rik soloplate (den må regnes som det, selv om Antalová sitt bidrag på førstelåten absolutt har hatt positiv innflytelse), som viser en gitarist vi altfor sjelden hører som soloartist. Derfor håper jeg vi får høre han oftere i slike «små» settinger, og at ikke professoratet ved Norges musikkhøgskole tar all hans tid. For vi trenger slike kreative gitarister som Ivar Grydeland!
Jan Granlie
Ivar Grydeland (electric guitar, pedal steel guitar, Portuguese guitar, electronica), Michaela Antalová (drums, percussion)
