Den brasilianske, New York-boende tenorsaksofonisten Ivo Perelman, er en av de mest produserende jazzmusikerne i USA om dagen. Han utgir plater «hele tiden», og fra slutten på 1980-tallet og fram til i dag, har han utgitt hundrevis av plater.
To av de han har jobbet mye med er pianisten Matthew Shipp og bassisten William Parker, og begge disse medvirker på denne utgivelsen, sammen med bratsjisten Mat Maneri.
På platen får vi fire komposisjoner, og hele vegen hører man at dette er fire musikere som forstår hverandre og er på samme «bølgelengde». Alle fire komposisjonene er gjort i fellesskap, og innspillingen er gjort den 10. september 2024 i Park West Studios i Brooklyn.
Og de starter meditativt og fint i «Pillar Of Light» med Perelmans «klagende» tenorsaksofon i føringen. Og bak ligger Shipp og Parker som et midtforsvar med fint og kreativt spill. Og det er Shipp og Parker som, for meg, er hovedingrediensen i innspillingen. Perelman blir litt opererende i sitt «eget» landskap», men han tilpasser seg, relativt, raskt de to.
Det er først i andresporet, «Tree Of Life» at Maneri virkelig melder seg på. I åpningen får vi en fin «samtale» mellom han og Perelman, før de andre kommer inn, og vi får en energisk låt, hvor alle fire får utfolde seg.
I tredjesporet, «Armageddon Flower», befinner de seg fremdeles i det melankolske, med mange mollakkorder, noe som kanskje sier litt om hvordan livet som kunster i det Trump-styrte landet er om dagen. Også her er Maneri godt framme i lydbildet, og kombinasjonen bratsj og tenorsaksofon blir nesten som to brødre som argumenterer, mens piano og bass holder det hele sammen, eller oppildner de to i diskusjoben på hver sin måte, men hele tiden i full enighet om hva de vil oppnå. Her får vi fine og relativt energiske og frie soloer fra Maneri og Perelman, som går fint inn sammen med det utmerkede kompet.
I sistesporet, «Restoration», tar de det igjen ned, og vi får en fin og relativt fri ballade, som jeg kanskje synes er platens fineste del. Men siden alle låtene er lange – den korteste er tittelsporet på godt over 11 minutter, mens den lengste, «Tree Of Life» klokkes inn på 21 minutter, får alle fire musikerne god plass og nok av tid til å utvikle ideer i ro og mak, og hele platen blir en fin helhet i vakker og relativt fri melankoli, hvor den såre tenorsaksofonen på mange måter setter standarden.
Jan Granlie
Ivo Perelman (tenor saxophone), Matthew Shipp (piano), Mat Maneri (viola), William Parker (double bass)
