På skive

JAKOB BRO

«Returnings»
ECM 2546

I de senere årene har den danske gitaristen Jakob Bro virkelig befestet sin stilling som danskenes beste og mest spennende gitarist. Han begynner å bli en voksen gitarist, og fyller 40 år med en gigantkonsert med mange gjester i Brorsons kirke på Nørrebro i kongens by den 12. april.

Opp gjennom årene har han gjort en rekke strålende plater i eget navn med blant andre Lee Konitz, Bill Frisell, Paul Motian, Kenny Wheeler, Paul Bley, Chris Cheek, Thomas Morgan, Ben Street, Mark Turner, Kurt Rosenwinkel, Andrew D’Angelo, Chris Speed, George Garzone, Craig Taborn, Oscar Noriega, David Virelles, Jon Christensen, Jesper Zeuthen, Anders Christensen, Peter Laugesen, Kresten Osgood, Jakob Høyer, Nicolai Munch-Hansen, Jonas Westergaard, Søren Kjærgaard, Nikolaj Torp Larsen og mange fler.

Han var medlem av Paul Motian & The Electric Bebop+ Band («Garden of Eden» – ECM, 2006) og Tomasz Stankos Dark Eyes Quintet («Dark Eyes» – ECM, 2009), og de senere årene har det kommet flere strålende plater med den gode danske på ECM («Gefion», 2015 og «Streams», 2016).

På sin nye plate på ECM, samarbeider han med bassisten Thomas Morgan, trommeslageren Jon Christensen og trompeteren Palle Mikkelborg. Innspillingen er gjort i Rainbow Studio i Oslo, og alt skulle ligge til rette for en lyrisk stund i selskap med noen av de største lyrikere innenfor den nyere jazzen.

Og vi blir ikke skuffet. Det starter med Bros vakre «Oktober», hvor Mikkelborgs særegne trompet spiller en viktig rolle. Og det er, selvsagt, han og Bro som spiller hovedrollen gjennom hele albumet. Morgan er der for å sette basstonen, noe han gjør på en ytterst presis måte, mens Christensen mer eller mindre får gjøre som han vil i trommeavdelingen. Noe han, som alltid, mestrer på en fin måte.
Vi får fem komposisjoner av Bro, to av Mikkelborg og en som Bro og Mikkelborg har laget sammen.

Spesielt vakker synes jeg «Song for Nicolai» er blitt. En hyllest til bassisten Nicolai Munch-Hansen, som på tragisk vis gikk bort i fjor omtrent på denne tiden. Her får vi nydelig spill av Mikkelborg over Bros giarspill, som er så vakkert at man får klump i halsen. Et relativt enkelt tema, som de spinner rundt, uten å overdrive eller bevege seg langt utenfor «idealsporet».

På Mikkelborgs «View» får vi en løs og ledig åpning av Christensen, før Morgan kommer inn med relativt distinkt og fint bass-spill. Innimellom minner han sterkt om Charlie Hadens måte å spille på. Aldri for mange toner, men alltid akkurat de tonene som er nødvendige for at en solo skal ha mening. Dette er platas lengste spor, og gir de fire musikerne rikelig anledning til å «strekke ut» og fullføre en «argumentasjon». Bro og Mikkelborg kommer inn og «leker» seg med temaet, og Bro velger en litt forvrengt tone i gitaren, mens Mikkelborg svever over det hele. Vakkert.

Og slik fortsetter det. Med Bros «Lyskaster», som er en vakker sak med Mikkelborg og Bro i førersetet og som gjerne kunne vært en dansk folkemelodi, Bros lyriske «Hamsun» og tittelsporet «Returnings» gjort av Mikkelborg og Bro, er kanskje platas mest eksperimentelle låt, før de avrunder med Mikkelborgs «Youth».

Det er i grunn litt merkelig at Jakob Bro ikke har spilt mer med Palle Mikkelborg opp gjennom årene. For de to har en lyrisk åre i sitt spill, som er i nært slektskap. Noe som kommer godt fram på denne innspillingen. Hør bare på de to i sistesporet «Youth». Vakrere duospill enn dette får du neppe hørt denne våren! Og med Morgan og Chistensen som støttespillere i bakgrunn på de andre låtene, har de fire laget en usigelig vakker plate, som hvis det finnes noen rettferdighet i verden, burde selge i bøtter og spann.

Vakkert!

Jan Granlie

Jakob Bro (g), Palle Mikkelborg (tp, flh), Thomas Morgan (b), Jon Christensen (dr)