På skive

JAKOB BRO

«Bay Of Rainbows»
ECM 2618

Jeg vet ikke om det er plateselskapet ECM eller den danske gitaristen Jakob Bro som kom med ideen at at live-albumet «Book Of Rainbows» skulle komme ut, såpass tett på hans forrige album, «Returnings», som ble lansert den 23. mars i år. ECM er ikke akkurat kjent for å «sadle samme dag man skal ri», eller det er en kjent sak at utgivelser på det tyske selskapet kan ta sin tid …

Derfor var det kanskje all medieoppmerksomheten Bro fikk med «Returnings» som er årsaken til at dette trio-opptaket fra to kveldsjobber på Jazz Standard i New York fra juli i fjor, allerede nå er ute på plate.

Men det spiller ingen rolle. Musikken på «Bay Of Rainbows» er i nær slekt med «Returnings», Men på «Returnings» har han med veteranene Palle Mikkelborg på trompet og Jon Christensen på trommer, i stedet for Joey Baron, som er fast trommeslager i trioen, mens bassist Thomas Morgan er med begge steder.

Vi får seks komposisjoner av Bro, hvorav åpningssporet, «Mild» både åpner ballett, og kommer igjen i en litt annen versjon som avslutning. Og hele veien er dette nydelig gitarmusikk, godt støttet opp av en overraskende aktiv Morgan på bass, og med Baron i en sedvanlig, litt løs rolle bak trommene.

Det starter optimistisk med «Mild», hvor man nesten kan ane en litt lysere stemning i musikken enn på de foregående platene på ECM. Men Bro er ingen depressiv person. Han er som musikken han lager; stille og rolig, og blid og behagelig å omgås. Og i «Mild» synes jeg vi får en versjon av Bro som passer godt til personen.

Det fortsetter med «Red Hook», som godt kunne ha vært gjort av Terje Rypdal. I første låten var Morgan langt framme med flott spill, og på «Red Hook» er det Joey Barons trommer som utfordrer Bro. Dette er en litt mer avansert låt enn åpningen, men viser de tre i svært tett samspill, hvor instrumentene snor seg rundt hverandre og blir en slags helhet.

«Copenhagen» (som vi tidligere fikk på platen «Gefion», låter akkurat slik København kan virke etter et heftig skybrudd en sommerdag. En dag som starter varm og god, men som på svært kort tid endrer seg til styrtregn og hvor folk løper i skjul for uværet, som aldri varer mer enn 15-20 minutter. Og den følelsen når regnet har stoppet, sola er tilbake, og man igjen beveger seg ut i byen, tørker regnet av sykkelen, og beveger seg litt roligere enn tidligere til bestemmelsesstedet. En vakker komposisjon som preges av Bros fine gitarspill og Morgans improvisasjoner rundt Bros spill.

«Dug» har vi også hørt før, men ikke i et såpass nedstrippet landskap som her. Også en låt som minner litt om Terje Rypdals spill sammen med The Chasers. Fint basskomp under sedvanlig, nydelig gitarspill fra kapellmesteren, og litt mer rocka og eksperimentelt enn det vi er vant til å høre fra Bro, noe som gjør at variasjonen på platen blir større.

«Evening Song» har også vært ute før. Det er jo slik med konserter, at man ofte gjør en slags «best of»-forestilling, og Bro har mye å velge i av stoff, og her synes jeg han har valgt et fint og variert utvalg. «Evening Song» har et fint tema som de tre «leker» seg med i en av platas vakreste låter.

Så avslutter de med en annen versjon av åpningssporet «Mild». En, om mulig, enda vakrere versjon enn åpningsversjonen.

Bro har skrevet noen nydelige melodier, hvor slektskapet til kollegaen Bill Frisell er nær og tett, men aldri slik at vi synes han kopierer. Til det er også inspirasjonskilden Terje Rypdal tilstede.

Det er tydelig at de tre musikerne nå har spilt så mye sammen, at de kjenner hverandre ut og inn, og vet hvor man skal gå musikalsk til enhver tid. Det virker som om de tre har all verdens tid når de fremfører musikken, noe det virkelig er behov for i vår stressede verden. Musikken kan til dels brukes som avstressingsmiddel og vil fungere mye bedre enn ethvert medisinsk preparat skrevet ut av din fastlege.

I fjor hørte jeg Bro sammen med danske kolleger på konsert på JazzCup i «kongens by». Da samarbeidet han med pianisten Søren Kjærgaard, bassisten Anders «AC» Christensen, saksofonisten Ned Ferm og trommeslageren Kresten Osgood. På den konserten lot ikke medmusikantene Bro få fred til å dyrke sitt lyriske spill ett sekund. Hver gang han var på vei inn i det lyriske, var de der og pisket han opp igjen, noe som gjorde konserten til en stor opplevelse. Men det ville heller ikke vært noen dårlig opplevelse å høre Bro sammen med Morgan og Baron på Jazz Standards i New York. Hadde landet bare hatt en annen president, så man igjen kunne reise til landet uten dårlig samvittighet.

«Bay Of Rainbows» er blitt et strålende dokument på hvor denne trioen sto et par julidager i New York i 2017. Vi gleder oss hemningsløst til å høre trioen igjen, noe det rett som det er mulighet for i København.

Jan Granlie

Jakob Bro (g), Thomas Morgan (b), Joey Baron (dr)