På skive

JARI HAAPALAINEN TRIO

«Fusion Live!»
BACKGROUND MUSIC BGR00

Så vidt jeg vet, så er «Fusion Live» trommeslageren Jari Haapalainen Trios fjerde plate, sammen med bassisten Daniel Bingert og saksofonisten Per «Texas» Johansson.

Og i og med at platen er innspilt er innspilt på flere steder rundt om i Sverige i perioden 10/10 til 14/12 2017, er en samtidig en slags «best of»-liveplate fra det bandet leverte i 2017.

Musikken er, som tittelen antyder, fusion, men på en helt annen, og mye mer moderne og heftig måte, enn den musikken vi vanligvis forbinder med fusion, som en del relativt håpløs musikk som kom ut på 80-tallet på selskapet CTI, hvor man plasserte dyktige jazzmusikere inn i en rocka kontekst, sannsynligvis fordi man trodde at det ville selge plater i bøtter og spann.

Jeg synes den fusionen Haapalainen og hans venner presenterer går mye mer i retning av den moderne, svenske jazzen, med for eksempel saksofonisten Mats Gustafsson som en slags ledetråd. Musikken er rå og heftig, og det rytmiske skifter hele tiden, så man blir sittende ytterst på stolen for å følge med i de enkelte detaljene de tre leverer. Og det er utvilsomt tre dyktige musikere som er samlet i trioen. Vi får ni låter, tatt opp under Jazzkattutdelingen i Stockholm, Under Bron i samme by og under Umeå Jazzfestival, og hele veien er det tøff musikk som leveres.

«Texas» Johansson er en saksofonist som endelig er tilbake etter mange år som «sjuksjöterska», og det er ingenting som tyder på at han har vært borte ett eneste sekund. Han er en saksofonist som nesten kan settes i en hvilken som helst sammenheng, og han leverer strålende og kreativt spill. Også her. Han er den ledende solisten, og leverer overraskende rått spill gjennom alle disse tre seansene. Bassist Bingert og Haapalainen er de mest frittgående i sammenhengen, og særlig leverer Bingert funky og moderne basspill som setter mye av standarden her. Haaparainen er en god trommeslager, som fører de to andre inn i et musikalsk landskap de, muligens, ikke oppholder seg i så ofte. Men her får de virkelig kjørt seg, og vist at de sammen er en sammensveiset og original trio.

Musikken kan gjerne kalles punkjazz, en betegnelse jeg tror Haapalainen selv synes er helt ok. For det er nettopp det rå og upolerte som gjør denne platen så tøff, særlig i de sekvensene hvor «Texas» plukker fram de største saksofonene, og den er egentlig enda tøffere enn den blir i studiosetting, noe som gjør musikken godt. Platen er ikke lang, men akkurat passe til at man virkelig får lyst til å høre trioen live på en klubb i nærheten. En original og tøff plate!

Jan Granlie

Jari Haapalainen (dr), Per «Texas» Johansson (s), Daniel Bingert (bg, OP1)