Den amerikanske trommeslageren, Jeff Ballard komme fra Santa Cruz i California. Han har spilt med blant andre Ray Charles og Pat Metheny tidligere, og spiller nå ofte med Chick Corea og med New York-musikere som Reid Anderson, Brad Mehldau, Kurt Rosenwinkel, Mark Turner og Miguel Zenon fr å nevne noen. Han har deltatt på en rekke plateinnspillinger, blant annet med Avishai Cohen, Corea, Mehldau, Metheny, Ted Nsh, Joshua Redman og Rosenwinkel, og han blir regnet for en stødig og oppofrende trommeslager blant det mer «streite» jazzmiljøet «over there».
På hans seneste plate på det britiske selskapet Edition Records, har han med gitaristen og vokalisten Lionel Loueke, pianisten og keyboardisten Kevin Hays, Eric Anderson på elektronikk og Pete Rende på piano og Fender rhodes. I tillegg er Chris Cheek og Mark Turner med på saksofon på hver sin låt.
Jeg synes man kan høre at Ballard er bosatt i Califonia i måten han både spiller, komponerer og setter sammen sin musikk. Det blir ett eller annet udefinerbart og litt «upper class» over musikken som ikke går hjem hos meg. Melodiene de gjør er sikkert kompliserte for musikerne å komme seg gjennom, men de blir mye mer en slags lydbilder i stedet for energisk og pågående jazzmusikk. Og når musikken ikke blir lydbilder, heller de raskt over i en form for jazzarock som ikke kryper nok under huden på denne skribenten slik han hadde ønsket.
Det er flere dyktige musikere involvert i plateinnspillingen, og gitaristen Loueke spiller alltid fascinerende, nesten uansett hvilken setting han blir satt i. Ballard er en trommeslager som spiller mye, og hele tiden. Han er helt framme på tåspissene og pisker de andre musikerne framover så godt han kian. Men bare tidvis synes jeg han lykkes i å samle «troppene» til å yte maksimalt. Dessverre.
Det er vanskelig å sette fingeren på hva som er galt med innspillingen, for det meste er godt gjennomført. Det har kanskje noe med at jeg ikke synes ideene til Ballard og de andre som har levert ideer til produksjonen, ikke er gode nok. De har ikke nok kjøtt på beina, og musikerne er ikke helt i stand til å hente ut det mulige potensialet i temaene og låtene.
Derfor blir jeg sittende med et spørsmålstegn etter å ha hørt platen noen ganger. Jeg klarer rett og slett ikke engasjere meg i det som foregår. Det blir en masse lysbilder som hverken har hode eller hale.
Jan Granlie
Jeff Ballard (dr, perc), Lionel Loueke (g, v), Kevin Hays (p, keys, v), Reid Anderson (elec), Pete Rende (p, rhodes), Chris Cheek (ts), Mark Turner (ts)
[amazon_link asins=’B07KM3HD1T’ template=’salt-peanuts-amazon-link-NO’ store=’salt-peanuts-21′ marketplace=’UK’ link_id=’ce4f3e52-a989-475b-b6db-dbcd089a54ae’]
