Selv om navnet høres svært italiensk ut, så er trommeslageren Jerry Granelli født i San Francisco i 1940. Opp gjennom årene har han vært en viktig trommeslager fra Sambandstatene, som aldri har fått et spesielt stort navn. Opp gjennom årene har han gjort en rekke innspillinger i eget navn, pluss at han har deltatt på innspillinger med folk som Denny Zeitlin, Charlie Haden, Mose Allison, David Sanborn, Pat Metheny, Lee Konitz og en rekke andre.

Etter at det har vært relativt stille rundt ham en periode, er han nå tilbake med «What I Hear Now». Her samarbeider han med musikere som er totalt ukjente for undertegnede, men med en musikk som har en klar idé, som Granelli trekker tilbake til ett av sine forbilder, trommekollega Max Roach.
Og mye av den musikken vi får høre på «What I Hear Now» kan sammenlignes med noen av de senere prosjekter vi fikkj servert på plater og konserter med Roach.

All musikken høres gjennomkomponert ut. Her er musikerne med for å fremføre sju musikkstykker hvor det meste er planlagt på forhånd, ned i minste detalj.

Det låter helt fint, uten at noen av medmusikantene utmerker seg spesielt. Og det har nok også vært ideen bak denne innspillingen. Her skulle man levere sju komposisjoner fra Granellis hode, uten fiksfakserier. Innimellom låter det interessant, spesielt der det skifter litt i tempo, og musikerne må konsentrere seg ekstra for å få med seg detaljene i komposisjonene.

Musikken er blitt karakterisert som en slags canadisk utgave av Sun Ra, men det synes jeg er en skivebom. Der Sun Ra dyrket galskapen og det utenomjordiske, er musikken til Granelli ytterst kontrollert og jordnær, men det låter fint hele veien, selv om det bare tidsvis er spennende og nyskapende.

Jan Granlie

Jerry Granelli (dr), Mike Murley (ts), Dani Oore (ts, ss), Andrew Mckelvey (as), Andrew Jackson (tb), Simon Fisk (3 string bassetto)