Nye skiver og bøker


flere skiver og bøker...

Våre podkaster


flere podkaster ...

Skiver du bør ha


flere anbefalte skiver...

Våre beste klipp


flere filmer...

Ledere og debattinnlegg


flere debattinnlegg...

På skive

JH3

«Fusion nation»
MOSEROBIE MMPCD109

Den svenske trioen JH3, består av trommeslageren Jari Haapalainen, saksofonisten Per «Texas» Johansson og bassisten Daniel Bingert, og med «Fusion nation» er de ute med sin andre plateutgivelse på Moserobie-selskapet.

I følge platecoveret, får vi her servert 15 låter på en CD, så dette er en trio som ikke tværer ut låtene med lange soloer og endeløse trommekor.

Noen har en oppfatning om at denne trioen er omtrent som å høre ett av mitt gamle favorittband, Yorkshire-trioen Back Door, fra 70-tallet. Men det er jeg opverhode ikke enig i.
Riktignok er besetningen noe i nærheten av Back Door, med saksofoner, bass og trommer, men med Per «Texas» Johanssons saksofoner, blir dette noe helt annet. Bass-spillet til Bingerts er heller ikke like frapperende og heftig som det Colin Hodgkinson presterte på den 70- og 80-tallet, og som vi ungdommer bare måtte gi oss over for.

Men JH3 er et spennende band. De leverer varene hele veien, med sugende fint og litt rocka spill, og med «Texas» i førersetet blir det nesten aldri dårlig eller kjedelig.

Men jeg kan forstå sammenligningen med Back Door, særlig i sjettesporet, «German Steps» eller det tolvte sporet «Drog», som har den samme basslyden, noe av den samme rytmeoppbyggingen, og mye av det samme drivet. Men man kan nesten like gjerne sammenligne dem med en del av det Ornette Coleman kom med på slutten, spesielt gjør det seg gjeldende på den fine «Inget krångel», som har alt det Ornettske i seg, selv om «Texas» spiller tenorsaksofon.

Men allikevel er JH3 originale og langt fra noen kopier av de aldrende herrer fra Yorkshire, Ornette Coleman, eller andre innenfor de siste 40 årenes jazz. Komposisjonene, som bandet står for kollektivt, er veldig forskjellige og varierte, særlig påtagelig blir det på de låtene hvor den gamle trommemaskina blir plukket fram, og jazzrock/disko/funk-feelingen kommer fram, som i den fine «Blod».

Gjennomgående er «Fusion nation» blitt en spennende og morsom plate, som viser tre musikere som virkelig kan leke sammen og lage musikk som både er interessant og som bør kunne nå et relativt stort publikum, uten at det blir kommersielt eller glatt.

Spennende!

Jan Granlie

Jari Haapalainen (dr), Per «Texas» Johansson (s), Daniel Bingert (b)

Skriv et svar