I 1997 gjorde den tyske pianisten Joachim Kühn innspillingen «Colors: Live From Leipzig» som duo med den amerikanske saksofonlegenden Ornette Coleman. I perioden 1995-2000 gjorde han16 konserter med Coleman. Dette samarbeidet har sannsynligvis ikke Kühn glemt, og nå har ACT utgitt en soloinnspilling med 14 av Colemans komposisjoner tolket av Kühn.
Jeg forstår godt hvorfor både Kühn og ACT-sjef Siggy Loch vil utgi et slikt album, og Kühn gjør de 14 låtene helt ok.
Det åpner og slutter med «Lonely Woman», en av Colemans vakreste melodier (vi får også et bonusspor: «Dedication To Ornette By Joachim Kühn: The End Of The World» skrevet av Kühn). Mellom disse får vi servert mer eller mindre kjente Coleman-komposisjoner i et helt nytt og uvant musikalsk landskap. Og du skal være mere enn en blodfan av Coleman for å gjenkjenne alle komposisjonene. Fordi, som Kühn sier i omslaget, skrev Coleman et antall melodier til duoen før hver konsert, som ble spilt der og da og aldri senere.
Kühn spiller Colemans komposisjoner som om de var (nordiske) folkemelodier. Det gjør han i sitt eget musikalske språk, i stedet for å forsøke å gjøre dem slik Coleman ville ha spilt dem. Derfor befinner musikken seg langt fra det du forbinder med Ornette Coleman, uten at det skal bli brukt mot Kühn. Fordi han spiller helt ok piano gjennom hele albumet, selv om han ikke lenger er like viril i spillet som før.
Jan Granlie
Joachim Kuhn (p)
