På skive

JOE MCPHEE

«Flowers»
CIPSELA CHP 005

Trompeteren og saksofonisten Joe McPhee , har i flere år vært en av salt-peanuts favoritter, både som trompeter, vokalist og saksofonist.

Jeg tror de som var på Blow Out-festivalen i fjor og hørte hans soloavdeling, vil huske den for resten av livet, og så dukker det opp en plate med den godeste Floridianeren på solo altsaksofon i sju hyllester til gode venner, som den enkleste saken i verden…

Nå har vi etter hvert fått fatt i flere soloplater med den gode saksofonisten, men sjelden har vi hørt han såpass frisk og vital som på «Flowers».

Det starter med «Eight Street and Avenue C», en hyllest til Alton Pickens, en amerikanske kunstner, som levde fra 1917 til 1991. Det følges opp av «Old Eyes», en hyllest til Ornette Coleman, hvor McPhee etter låta forteller om sitt forhold til Ornette. Platen er en liveinnspilling fra 4. juni 2009 i Museu Nacional Macado de Castro, og McPhees kommentarer mellom låtene er helt på sin plass.

Deretter følger «Knox» til Niklaus Troxler, en sveitsisk grafisk designer, og organisator av den kjente og berømte Willisau Festivalen. Han er til stede under denne konserten, og McPhee viser sin entusiasme da han oppdager dette.

Det fortsetter med «Flowers» tilegnet den danske saksofonisten John Tchicai, «The Whistler», for Mark Whitegate, som jeg ikke har klart å finne ut hvem er, «Third Circle» for Anthony Braxton, en av sjefgssaksofonistene, før han runder av med «The Night Bird’s Call» for Julius Hemphill, nok en strålende saksofonist, som vi best kjenner fra World Saxophone Quartet, men som også har gjort en masse andre strålende ting.

At dette er et livealbum, gjør det hele veldig nært og fint. McPhee spiller strålende og fritt improvisert hele veien, og hans evne til å gripe øyeblikket er bemerkelsesverdig. Det er ikke mange som kan gjøre en soloinnspilling solo saksofon, men McPhee fikser det. Hans spill er energisk, vitalt, spennende og tøft, og hele veien blir man nærmest låst fast i stolen over hvor tøft dette er.

Kanskje ikke en plate for de som best liker stråhatt og banjo, men for oss andre, er dette strålende.

Jeg skulle bare ønske at jeg var tilstede i museet denne junidagen i 2009, for å få det med meg, «in real».

Bedre solospill på saksofon får man nesten ikke i dag! Og finner du ikke platen hos din platepusher, så er det bare å stille krav om at man får den i hus, fortest mulig! For dette er bra!

Jan Granlie

Joe McPhee (as)