Jøkleba er muligens det norske bandet med størst suksess etter en spontan gjenoppliving, da de på svært kort varsel steppet inn for Dave Holland på åpningskonserten under Vossa Jazz i 2011. Dave Holland måtte melde avbud på grunn av sykdom i familien, og gode råd var dyre for arrangørene. Men etter et par telefoner til Jon Balke, var tidenes comeback på plass. Og hvilket comeback!
I det dette skrives er bandet på sin første Europa-turné siden gjenoppstandelsen, noe de gjennomfører per tog fra Istanbul til London, med flere konsertstopp på veien. Et godt alternativ til flyplasser og dårlig flymat, og ikke minst miljømessig.
Jøkleba har helt siden starten med Odin-plata «On and On» i 1991, vært en publikumsmagnet, på tross av at den musikken de har presentert aldri har vært for «plebsen» (som kollega Hauknes ville ha sagt det). Etter debutplata kom innspillingen «JøKleBa!» også på Odin (1992) før «JøKleBa Live!» på Curling Legs, kom i 1996. For oss som har spilt sønder og sammen de tidligere platene, var det stor glede da «Jøkleba!/Nu Jøk?» kom på EmArcy i 2011, og det var vel allerede da snakk om at bandet igjen skulle i studio.
Når man setter seg ned på konsert med denne trioen, vet man aldri hva man får. Jeg er heller ikke sikker på om musikerne selv vet hvor det hele vil ende, men alltid får vi musikk som aldri er blitt gjort før, og som aldri vil bli gjentatt, og som aldri er likegyldig.
På «Outland», som både kan tolkes som utland og noe som ligger utenfor, starter det hele med en forventningsfull fri løype som utvikler seg utover i platen. Balkes elektronikk og piano legger på mange måter føringen for Per Jørgensens trompet og vokal og Audun Kleives tromme-kommentarer. Det merkes hele veien at dette ikke er musikk som man har skrevet ned, eller forberedt i lange tider, noe som er med på å gjøre musikken til en nydelig ferd gjennom et ukjent landskap.
Av og til føler jeg at dette kunne vært soundtracket til en togreise gjennom Europa, omtrent som den bandet nå gjennomfører. (Husk at undertegnede er en dreven Inter Railer med årlige månedsturer gjennom det europeiske landskapet).
De tre musikerne kommuniserer som små trillinger. Balkes elektronikk og piano er søkende og der hvor Jørgensen finner sin rette plass med trompeten, i femtelåta «The Nightwood», er bandet virkelig på skinner, og det hele er usigelig vakkert.
Og slik fortsetter de. Hele veien vokser musikken. De legger inn nye elementer og fraser, og det hele utvikler seg på en naturlig, men samtidig helt unaturlig måte. Landskapene skifter. Fjellformasjoner endres til landskap med store innsjøer førman kjører gjennom små landsbyer og ligger ved siden av autostrader. Dag går over i natt, og det blir dag igjen.
Det er ingen musikere i verden som spiller slik som Jøkleba. Elektronikken og pianoet til Jon Balke trakteres på en helt spesiell måte. Langt fra på typisk jazzmåte, heller mer samtidsmusikalsk og søkende. Per Jørgensen opptrer som den som fyller inn og legger til kreative ideer, både vokalt og trompetmessig, og bak det hele holder Kleive tømmene på en fremragende måte.
Som leseren kanskje allerede har forstått, så er Jøkleba ett av undertegnedes absolutte favoritter. Musikken deres er original, krevende, vital og kreativ, og setter man seg ned med en av denne trioens innspillinger, blir man (garantert) aldri skuffet. Månedens anbefaling fra denne salte peanøtten!
Og for dere som får muligheten til å høre dem på den pågående Europa-turneen, så møt opp! Dere vil ikke bli skuffet!
Jan Granlie
Jon Balke (p, elec), Per Jørgensen (tp, v, kalimba, fl), Audun Kleive (dr, perc, elec)
